Trafikkstrekninger
Banen fra Arendal til Treungen (Tveitsund) hadde på Rise tilknytning til Grimstad-Frolandbanen, som var privatbane frem til 1912. Utover det var banen en isolert banestrekning frem til Sørlandsbanens åpning til Nelaug i 1935. Arendal ble da endestasjon for Sørlandsbanens tog frem til Sørlandsbanen tre år senere ble åpnet videre frem til Kristiansand.
Etter nedleggelsen av Treungenbanens øvre del i 1967 ble navnene Nelaugbanen, Arendalsbanen og Arendalslinjen brukt om banens gjenværende del. Fra 6. januar 2008 er Arendalsbanen det korrekte. Den gjenværende strekningen ovenfor Nelaug har betegnelsen Sidesporet Nelaug–Simonstad. Det er ikke lenger noe godstrafikk på denne strekningen, men det kjøres museumstog med motorvogn i sommermånedene.
Trafikkstrekninger
Askerbanen mellom Lysaker og Asker ble åpnet i to etapper i 2005 og 2011 og ga nytt dobbeltspor mellom disse stasjonene. Banen går i stor grad i tunnel, Bærumstunnelen på 5790 meter, Tanumtunnelen på 3670 meter og Skaugumtunnelen på 3790 meter.
Askerbanen har tilknytninger til Drammenbanen på Lysaker, Sandvika og Asker. Askerbanen er dobbeltsporet og gir sammen med Drammenbanen fire spor mellom Lysaker og Asker.
Trafikkstrekninger
Solbergfossbanen var en privat bruksbane tilhørende Mørkfoss–Solbergfossanlegget, som var eiet av Oslo Lysverker og staten. Banen ble anlagt provisorisk i forbindelse med kraftutbyggingen av Solbergfossen. Et provisorisk spor synes å ha vært ferdig i 1915–16. Konsesjonen som selskapet fikk i 1920, omfattet transport av gods og personer tilknyttet anlegget. I 1928 søkte selskapet om konsesjon for alminnelig person- og godstransport (konsesjon ble trolig gitt kort tid deretter), og det ble satt inn en motorvogn i trafikken i 1929. Banen hadde sporforbindelse til NSB i Askim. Den hadde ikke stasjonsbygninger, og togmeldinger forekom trolig ikke.
Trafikkstrekninger
Bane anlagt av A/S Aura i forbindelse med kraftutbygging. Den nedre delen av banen gikk fra Sunndalsøra til Dalen. Derfra var det en jernbaneheis på 1,3 km med en høydeforskjell på 620 meter. Fra ”Topp Heis” var det jernbane videre til Holbu (hovedstasjon), 9 km, og videre til Osvatnet (Osbu), ca. 2 km. Banen var ferdig til Dalen i 1916 og til Osvatnet ca. 1941. Nedre del av banen ble innstilt i 1919, Holbu–Osvatnet 1951 og resten 1954. Banen hadde også et 1,5 km langt sidespor fra Tredal st. (ca. 3,5 km fra Sunndalsøra) til Krogshavn/Hammerkaia. På nedre del anla tyskerne nytt spor (trolig 900 mm sporvidde) fra Sunndalsøra til Hammerkaia under 2. verdenskrig. Sporlegging mot Dalen fortsatte, men ble ikke fullført.
Trafikkstrekninger
Anlegget av Bergensbanen omfattet strekningen fra Roa over Hønefoss til Voss. Banen mellom Roa og Hønefoss ble bygget som en sidebane til Gjøvikbanen. På Voss ble banen tilknyttet den gamle banen fra Bergen til Voss, Vossebanen, som fra 1904 var lagt om til normalspor og fra 1909 ble en del av Bergensbanen.
Bergensbanen ble høytidelig åpnet 27. november 1909. Banen mellom Gulsvik og Voss hadde hatt midlertidig drift i perioder, først Voss-Myrdal fra 1. juli 1906. Fra Gulsvik var det frem til åpningen i november 1909 forbindelse videre til og fra Kristiania med dampbåt mellom Gulsvik og Krøderen stasjon og tog videre til hovedstaden.
Mens de fleste bergenstogene i dag fremføres fra Oslo over Drammen og Randsfjordbanen, ble togene tidligere kjørt fra Oslo over Roa.
Bergensbanen mellom Hønefoss og Voss ble elektrifisert i årene 1962-1964. Strekningen fikk fjernstyring i årene 1981-1986.
Trafikkstrekninger
Vossebanen fra Bergen til Voss ble åpnet for vanlig drift i 1883. Byggingen av banen med mange tunneler og et bratt og kupert fjellterreng ga mange utfordringer. Fra Bergensbanens åpning i 1909 ble Vossebanen tilknyttet denne og inngår fra da av i Bergensbanen. Banen fikk i 1913 ny innføring til og ny stasjon i Bergen. I 1919 ble det satt i gang en større ombygging slik at linjen kunne legges i tunnel på de mest utsatte partiene på banen, samtidig som mange av de krappeste kurvene ble eliminert. I dag er strekningen mellom Hetta og Fossmark den minst ombygde på Vossebanen.
En ny, 11,9 km lang bane fra Tunestveit til Arna nye stasjon og i tunnel gjennom Ulriken til Bergen ble åpnet i 1964. For tiden (2016) pågår bygging av dobbeltspor Bergen-Arna. Lengden fra Voss til Bergen er i dag 81 km.
Strekningen Bergen–Nesttun–Garnes–Tunestveit ble nedlagt for alminnelig trafikk i forbindelse med åpningen av banen gjennom Ulriken. Lokaltrafikken Bergen–Nesttun fortsatte frem til 31. januar 1965 for Bergen og Fana kommuners regning med NSB som utøver. Etter nedleggelsen av ordinær trafikk på gamlelinjen fra Bergen over Nesttun og Garnes til Tunestveit, ble strekningene Bergen–Midttun og Tunestveit–Garnes–Seimsmark benyttet som sidespor for vognlaster. Strekningen Minde–Midttun ble etter stortingsvedtak nedlagt for all trafikk fra 1. mars 1980, samtidig som strekningen Seimsmark–Midttun ble gjenåpnet for godstrafikk. NSB Gods innstilte sin godstrafikk på strekningen Tunestveit–Seimsmark fra mars 2001, mens sporet fra Bergen til Minde fortsatt benyttes for godstrafikk og betegnes godssporet Bergen–Minde.
Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen driver veterantog på strekningen Garnes–Midttun fra 1994.
Strekningen Trengereid–Garnes–Midttun er foreslått fredet etter Kulturminneloven i Landsverneplan for jernbanen.
Trafikkstrekninger
Brevikbanen fra Eidanger til Brevik var en sidebane til Vestfoldbanen. Banen ble tatt i bruk i 1895. Banen ble frem til Kragerøbanens åpning i 1927 et viktig ledd i forbindelsen til Sørlandet - med tog Kristiania-Brevik og båt videre.
Brevikbanen ble lagt om til normalspor i 1921 og elektrifisert i 1949. Persontrafikken ble innstilt i 1968. En del av Brevikbanen trafikkeres av kalktogene mellom Bjørntvedt sidespor (nord for Eidanger) og Ørvik sidespor. Banen har også trafikk til og fra Tangenkaia sidespor (Grenlandsterminalen). De nederste 700 meter av banen er revet.
Trafikkstrekninger
Den tyske okkupasjonsmakten satte i gang bygging av jernbane videre nordover fra Fauske. Kirkenes var målet, men det ble etter hvert redusert til strekningen Fauske-Korsnes. Fra Korsnes skulle det være jernbaneferge videre til Narvik. Det ble utført et større arbeid på strekningen og et stort antall krigsfanger var i arbeid. Den norske staten gikk ikke videre med dette anlegget etter krigen. Det ble vurdert av Jernbanekommisjonen av 1949, men ikke prioritert ved stortingsbehandlingen av denne.
Trafikkstrekninger
Dovrebanen er fra åpningen i 1921 hovedforbindelsen mellom Oslo og Trondheim, og erstattet i så måte den smalsporede Rørosbanen. I Dovrebanen inngikk den nybygde strekningen fra Dombås til Støren og den ombygde Størenbanen fra Støren til Trondheim. Banen fra Dombås til Støren er 158,1 km.
Dovrebanen fikk på Dombås tilknytning til Eidsvoll-Dombåsbanen.
Strekningen fikk elektrisk drift fra Dombås til Hjerkinn i 1968 og videre til Trondheim i 1970.
Fra 6. januar 2008 ble navnet Dovrebanen tatt i bruk også for strekningen Eidsvoll–Dombås.
Trafikkstrekninger
Banen fra Eidsvoll til Dombås ble åpnet i etapper, til Hamar i 1880, Tretten i 1894, Otta i 1896 og Dombås i 1913.
Banen hadde på Hamar forbindelse med Rørosbanen, som frem til 1921 var hovedforbindelsen Kristiania-Trondheim. I 1921 fikk banen på Dombås forbindelse nordover med den nyåpnede Dovrebanen og i 1924 med Raumabanen til Åndalsnes.
Banenavnet ble fra 2008 endret fra Eidsvoll-Dombåsbanen til Dovrebanen slik at hele strekningen fra Eidsvoll til Trondheim nå har navnet Dovrebanen.
Trafikkstrekninger
Trondhjem–Størenbanen ble åpnet i 1864 som landets andre statsbane. Endestasjonen lå på Kalvskinnet i Trondheim. I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, hvor stasjonen ligger i dag. Denne ble tatt i bruk i 1884. Størenbanen ble da lagt om på en 6,3 km lang strekning fra Selsbakk til den nye stasjonen, og den gamle stasjonen på Kalvskinnet nedlagt.
I 1877 var Rørosbanen ferdig og Størenbanen innlemmet i denne og dermed i hovedforbindelsen mellom Kristiania og Trondheim.
Størenbanen inngår fra 1921 i Dovrebanen.
Trafikkstrekninger
Drammenbanen fra Oslo V (Kristiania V)– Drammen ble åpnet i 1872. I Drammen var banen tilknyttet Randsfjordbanen. I årene 1917-1922 ble banen lagt om til normalspor i etapper. Den ble elektrifisert i 1922 (Oslo-Brakerøya) og i 1930 (videre til Drammen). Banen fikk dobbeltspor Oslo V-Sandvika i 1922 og mellom Sandvika og Asker i etapper i årene 1953-1958.
Lieråsen tunnel med nytt dobbeltspor Asker-Tuverud-Brakerøya (15,5 km) ble åpnet i 1973. Samtidig ble den gamle strekningen fra Spikkestad til Brakerøya nedlagt. Strekningen Asker–Spikkestad, som ble en sidebane, har fra 6. januar 2008 navnet Spikkestadbanen.
Oslotunnelen med nytt dobbeltspor Oslo S-Skøyen ble åpnet i 1980. Etter åpningen av Oslotunnelen ble persontrafikken gradvis overført fra Oslo V til Oslo S. Stasjonen Oslo V og strekningen Oslo V–Filipstad ble nedlagt fra 28. mai 1989.
Strekningen Asker-Drammen fikk fjernstyring i 1973 og Oslo S-Asker i 1992-1993.
Strekningen mellom Lysaker og Asker fikk i 2005 og 2011 et nytt dobbeltspor slik at det samlet er fire spor på denne strekningen. Det nye sporet har navnet [Askerbanen](http://kulturnav.org/1b554a02-aa95-4eac-a1cc-8796eb9d2856).
Trafikkstrekninger
Dunderlandsbanen fra Gullsmedvik (i Mo i Rana) til Storforshei var en privat industribane anlagt av Dunderland Iron Ore Company Ltd. (DIOC). Banen ble tatt i bruk 1. november 1904. Den var normalsporet. Avhengig av malmutvinningen og markedssituasjonen var banen i drift fra 1904 til 1908/09, delvis fra 1924 til 1931 og i 1938-39.
NSBs opprinnelige planer gikk ut på å bygge Nordlandsbanen på motsatt side av elva i forhold til Dunderlandsbanen. Etter okkupasjonen i 1940 ble planene endret og fra 15. mai 1942 ble banen tilknyttet Nordlandsbanen på Tverrånes, litt ovenfor Gullsmedvik. Banen ble betraktet som en privatbane. Etter tysk pålegg stod NSB for drifts- og trafikkmessige forhold. Banen ble offisielt overtatt av NSB fra 1. juli 1947 og ble da en del av [Nordlandsbanen](http://kulturnav.org/2b86fe5d-dedd-445a-99e3-875d6e029844). Banen hadde en langt dårligere standard enn ønskelig og gjennomgikk en større utbygging frem til 1956.
Trafikkstrekninger
Flekkefjordbanen omfattet opprinnelig strekningen Egersund–Flekkefjord. Banen ble tatt i bruk i 1904. I Flekkefjord var den tilknyttet Jærbanen. Det ble kjørt direkte tog mellom Stavanger og Flekkefjord.
Byggingen av Sørlandsbanen medførte store endringer. Strekningen Egersund–Moi–Tronvik inngår fra 1944 i den normalsporede Sørlandsbanen. Den rasfarlige strekningen Tronvik–Sirnes ble da nedlagt . I stedet ble det anlagt en ny bane fra Sira til Sirnes slik at Flekkefjordbanen fikk tilknytning til Sørlandsbanen på Sira. Etter Sørlandsbanens åpning omfatter Flekkefjordbanen strekningen Sira–Flekkefjord.
Flekkefjordbanen ble nedlagt fra 1. januar 1991. Utover noen endringer på Flekkefjord stasjonsområde er banen intakt. I 2012 satte Jernbaneverket Flekkefjordbanen i kjørbar stand for tog. Banen er foreslått banen fredet. Det er dresinsykling på deler av banen.
Trafikkstrekninger
Flåmsbana går fra Myrdal på Bergensbanen til Flåm. Banen ble tatt i bruk midlertidig i 1940, fikk ordinær drift i 1942 og ble elektrifisert i 1944.
Flåmsbana med 55 promille stigning er den bratteste jernbanen på det offentlige nettet. Banen er sammen med Hardangerbana de eneste som offisielt har banenavn med a-endelse.
Flåm Utvikling AS er fra 1. mars 1998 ansvarlig for persontrafikken på banen med NSB AS som operatør.
Flåmsbana representerer de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging, og banen er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte. Anleggsvegen fra Berekvam til Myrdal er foreslått vernet i samme plan.
Trafikkstrekninger
Follobanen er den 22 kilometer lange nye og dobbeltsporede banen mellom Oslo og Ski. Banen får en tunnel på 20 kilometer. Anleggsarbeidene startet for fullt i 2015 og banen skal være ferdig i 2021.
Trafikkstrekninger
Gjøvikbanen går fra Oslo til Gjøvik. Første del av banen ble åpnet i 1900. Banen ble fullført i 1902, men strekningen mellom Oslo Ø og Grefsen fikk først persontrafikk i 1904. Banen fikk to sidelinjer, [Røykenvikbanen](http://kulturnav.org/f52f2939-9070-402b-a765-45abc5d38c2f) fra Jaren til Røykenvik og [Skreiabanen](http://kulturnav.org/8cdcf129-9d14-46fc-ad56-05aa34ae30ed) fra Reinsvoll til Skreia. På Eina fikk banen tilknytning til de private [Valdresbanen](http://kulturnav.org/b04913f0-8ce5-4cec-8878-e8a47d561060). Fra Roa ble det i 1909 åpnet en bane til Hønefoss i forbindelse med Bergensbanen. [Roa-Hønefossbanen](http://kulturnav.org/346efc09-a136-442c-aa14-6d3499941960).
Navnet Nordbanen ble også benyttet den første tiden.
Trafikkstrekninger
Bane for godstrafikk mellom Grefsen stasjon på Gjøvikbanen og Alnabru på Hovedbanen.
Trafikkstrekninger
Bane for godstrafikk mellom Loenga på Oslo Ø og Alnabru skiftestasjon.
Trafikkstrekninger
Grimstad–Frolandbanen (G.F.B.) ble bygget som privatbane. Den gikk fra Grimstad til Rise og ble anlagt med smalspor. Banen ble åpnet i 1907.
Året etter ble første etappe av [Treungenbanen](http://kulturnav.org/0239730c-720d-4068-a9f2-d0acd0fbd258) (statsbane) fra Arendal til Treungen tatt i bruk frem til Froland stasjon, og det ble på Rise forbindelse mellom disse to banene. Grimstad-Frolandbanen ble overtatt av staten i 1912.
Banen ble omlagt til normalspor i 1936. Den ble nedlagt i 1961.
I arbeid...