Trafikkstrekninger
Privatbane, overtatt av NSB 1945. I dag museumsbanen på en kort strekning.
Urskogbanen (U.B.) anla privatbanen Bingsfos–Bjørkelangen. Bingsfos lå langs Kongsvingerbanen, og NSB opprettet samtidig et stoppested der. Hølandsbanen, et annet privat selskap, anla banen videre fra Bjørkelangen til Skulerud. De to selskapene ble før åpningen til Skulerud i 1898 slått sammen til Urskog–Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble 7. desember 1903 forlenget fra Bingsfos til NSBs stasjon på Sørumsand.
Driften av U.H.B. ble overtatt av NSB 1. januar 1945, og banen ble statsbane fra 1. juli 1945. Navnet på banen ble fra mars 1947 endret til Aurskog–Hølandbanen. Banen ble nedlagt 1. juli 1960.
Strekningen Sørumsand–Fossum (3,32 km) drives i dag som museumsbane.
Trafikkstrekninger
Gardermobanen ble bygget for å skaffe forbindelse mellom Oslo og den nye hovedflyplassen Oslo Lufthavn på Gardermoen. Banen var planlagt åpnet samtidig med flyplassen, men forsinkelser med tunnelen Romeriksporten gjorde at togene måtte bruke Hovedbanen mellom Oslo S og Lillestrøm og den nye Gardermobanen derfra til flyplassen det første året. Banen fra Lillestrøm til Eidsvoll ble tatt i 1998 og resten av banen i 1999.
Mellom Oslo og Lillestrøm går banen gjennom den 13,8 kilometer lange Romeriksporten tunnel. Banen er, med unntak av de nordligste 4,3 kilometrene, dobbeltsporet.
Gardermobanen er landets første høyhastighetsbane med en største tillatte hastighet på 210 km/h.
Foruten av flytogene og NSBs regiontog til Eidsvoll og nordenfor, trafikkeres banen mellom Langeland og Gardermoen av flydrivstofftoget mellom Oslo (Sjursøya) og Gardermoen. Øvrige godstog tillates normalt ikke fremført på banen.
Det er sporforbindelse mellom Gardermobanen og Hovedbanen på Oslo S, Lillestrøm, Lillestrøm N, Kløfta, Langeland og Eidsvoll.
Trafikkstrekninger
Havnebanen mellom Oslo Østbanestasjon og Oslo Vestbanestasjon ble bygget for å skaffe en forbindelse mellom det normalsporede østbanenettet og det smalsporede vestbanenettet. Da banen ble åpnet i 1907 var Vestbanen smalsporet, og det var omlastingsstasjon ved Festningen frem til 1922. Omlasting skjedde frem til normalsporvogner kunne framføres på Drammenbanen. Ved Festningen var også distriktsgrensen mellom Oslo og Drammen distrikt av NSB. Banen hadde normalt bare godstrafikk.
Ved åpningen av Oslo-tunnelen i 1980 ble trafikken over Havnebanen innstilt. NSB ønsket å opprettholde banen som en reserveforbindelse, men fant i 1983 ut at dette ikke lenger var nødvendig. På bakgrunn av dette vedtok Stortinget 05.12.1983 å legge ned banen mellom Dokkveien og Vippetangen.
Trafikkstrekninger
Hovedbanen går fra Oslo (Christiania) til Eidsvoll og ble tatt i bruk i sin helhet i 1854. Hovedbanen, eller Mjøsbanen som den også ble kalt, ble etter regjeringens kontrakt med de engelske kontraktørene drevet av disse i fem år frem til 1859. Banen ble deretter drevet av det halvt offentlige, halvt private aksjeselskapet Norsk Hoved-Jernbane (N.H.J.). Selskapet ble overtatt av NSB i 1926.
Ved anlegget av Gardermobanen ble Hovedbanen mellom Lillestrøm og Børke bru samt forbi Kløfta stasjon fornyet og delvis omlagt, samtidig som det ble bygget ny Eidsvoll stasjon.
Trafikkstrekninger
Kongsvingerbanen går fra Lillestrøm til riksgrensen ved Charlottenberg, hvor det er forbindelse med det svenske jernbanenettet. Navnet Grensebanen brukes også på strekningen mellom Kongsvinger og riksgrensen.
Banen ble åpnet til Kongsvinger i 1862 og videre til grensen i 1865. På svensk side var banen ferdig mellom Arvika og Karlstad i 1871. Da ble det sammenhengende jernbane mellom Oslo og Stockholm.
Kongsvingerbanen ble elektrifisert i 1951.
Trafikkstrekninger
Rørosbanen omfattet opprinnelig strekningen Hamar-Røros-Trondheim. Banen omfatter i dag Hamar-Røros-Støren. Rørosbanen bestod opprinnelig av flere regnskapsmessig atskilte banedeler. Eldst er Hamar–Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim–Størenbanen fra 1864. Disse gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen og Trondhjemsbanen. I 1877 var Rørosbanen ferdig og skinnene sammenhengende fra Hamar til Trondheim. Banen ble høytidelig åpnet av kong Oscar II 13.10.1877. Rørosbanen ble bindeleddet mellom det sørlige og nordlige Norge. Frem til 1880 var det nødvendig å bruke dampbåt mellom Eidsvoll og Hamar. Fra åpningen av Hedemarksbanen i 1880 ble jernbanen sammenhengende fra hovedstaden til Trondheim, men med sporbrudd mellom normal- og smalspor på Hamar.
Fra 1880 til 1883 ble hele strekningen fra Eidsvoll til Hamar, videre over Røros til Trondheim og til riksgrensen ved Storlien drevet under navnet «Nordbanerne».
I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, der hvor stasjonen ligger i dag. Størenbanens gamle stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt i 1884 da banen ble omlagt fra Selsbakk og frem til den nye fellesstasjonen.
Strekningen Trondheim–Støren inngår fra 1921 i Dovrebanen og er nærmere behandlet under denne.
Banen er fjernstyrt på strekningen Hamar-Røros.
Trafikkstrekninger
Solørbanen mellom Kongsvinger og Elverum ble åpnet i to etapper, til Flisa i 1893 og videre til Elverum i 1910. Banen har i Kongsvinger forbindelse med Kongsvingerbanen og i Elverum med Rørosbanen.
Persontrafikk på banen ble innstilt i 1994. Den har i dag godstrafikk.
Trafikkstrekninger
Godsbane mellom Skotterud på Kongsvingerbanen og Vestmarka. Åpnet i 1918. Persontrafikk med motorvogn fra 1924 til 1931. Den sørligste delen av banen fra Buåa til Vestmarka ble nedlagt i 1961 og resten av banen i 1965.
Trafikkstrekninger
Østfoldbanen går fra Oslo til riksgrensen ved Kornsjø, hvor det er forbindelse til det svenske jernbanenettet. Banen ble åpnet i 1879 og det ble da sammenhengende jernbane fra Oslo til Göteborg.
Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet.
Mellom Ski og Sarpsborg har Østfoldbanen også en [Østre linje](http://kulturnav.org/d4c48be2-af8d-4b82-82ed-e2f413f3c753). Av den grunn brukes "vestre linje" i blant om hovedlinjen.
Det ble 7. april 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt.
Dobbeltspor åpnet i etapper fra 1924 og omfatter per 2015 strekningen Oslo S - Sandbukta og 6 km mellom Rygge og Haug. Det pågår fra 2015 bygging av en ny, dobbeltsporet tunnel mellom Oslo og Ski, kalt Follobanen.
Banen ble elektrifisert i etapper mellom 1936 og 1940. Den fikk fjernstyring i årene 1972-1988.
Trafikkstrekninger
Østfoldbanens østre linje går mellom Ski og Sarpsborg. Banen ble åpnet i 1882 uten noen spesiell åpningshøytidelighet.
Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet. Dette gjelder både vestre og østre linje.
Østre linje ble elektrifisert i 1958.
I 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt.
Østre linjes strekning Rakkestad–Sarpsborg er fra 2003 uten ordinær persontrafikk. Det kjøres for tiden ingen ordinære godstog på Østre linje.
Østre linje fra Ski til Rakkestad fikk i 2015 som første strekning i Norge det nye europeiske sikkerhetssystemet, ERTMS.
I arbeid...