Ingeniør Direktør
Ingeniør Axel Amundsen var bestyrer og senere eneeier av Vulkan Mek. Verksted ved Akerselva. Han var også en aktiv organisasjosnmann, og blant initiativtakerne til danenlsen av Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F / i dag NHO), som han ledet det første tiåret fra 1900 til 1910.
Person
Politiker
Skipsrørlegger Thorbjørn Berntsen på Akers Mek. ble en av fagbevegelsens sentrale tillitsvalgte, først som klubbformann i Aker og leder i Oslo Jern og Metall på 1960-tallet, og politiker som møtende vara og fast stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1971 til 1997, nestleder i partiet og statsråd i miljøverndepartementet fra 1990 til 1997.
Person
Fransk ingeniør som satte spor etter seg i Bergen, Harkmark, Avaldsnes og indirekte også i New York.
Person
Maskinmester I. Bronn var blant stifterne av Akers Mek. Verksted i 1841
Person
Skipsreder
Kommandør, Sandefjords største sel-og bottlenosereder, skaper av Framnæs mek. Verksted, flytende hvalkokeri, startet opp norsk hvalfangst i Sydishavet.
Person
Knud Dahl fra Nord Fron var sammen med sine svogre, brødrene Jens og Andreas Jensen med på å starte Myrens Verksted i 1848.
Person
Forretningsmann Ingeniør
Bokhandler og forretningsmann C.A.Dybwad var blant stifterne av Akers Mek. verksted i 1841.
Person
Totningen Ole Fredrichsen startet Nora Mineralvandfabrik, som vokste til å bli landets største bryggerikonsern, i dag under Orkla. Navnet lever videre som merke på bl.a. syltetøy og saft, surkål og sylteagurker.
Person
Jurist Direktør
Juristen Karl Glad ble ansatt i Aker i 1972, og satt som toppsjef for konsernet fra 1980 til 1991. Gjennom hele 1990-tallet var han adm.dir. i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Har også hatt en rekke styreverv.
Person
Industrileder
Dansken Knud Graah kom til Norge i 1833, startet i 1946 og ledet helt til i 1906 det som ble en av de største tekstilfabrikkene i Norge, Nedre Vøiens Bomuldsspinnerie, senere Graahs Spinneri.
Person
Jurist Politiker
Jens Chr. Hauge markerte seg først som Hjemmefronens reelle leder under okkupasjonen. Det første etterkrigstiåret tilhørte han Arbeiderpartiets indre krets, og satt som forsvarminister og justisminister. Fra 1955 drev han som advokat, men fikk gjennom flere tunge styreverv i særlig statlige bedrifter stor innflytelse over industripolitikken.
Person
Militær Skipsreder Godseier Forretningsmann
Caspar Herman Hausmann grunnla jernverket på Eidsfoss. Den gang hørte Eidsfoss inn under Jarlsberg grevskap og Hausmann måtte derfor forhandle med grev Wedel Jarlsberg om å anlegge et jernverk der.
Person
Forretningsmann
Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet. Hiorth tok 1845 initiativet til opprettelsen av Nydalens Bomuldsspinderi ved Akerselva noen kilometer nord for Christiania.
Person
Sivilingeniør Ralph Høibakk fra Rjukan var i 1970-årene med på å etablere en ny norsk data- og elektronikkindustri, først gjennom sitt eget selskap Nor-Data (Novit), og etter Tandbergs konkurs i 1978 som leder av det nye Tandberg Data.
Person
Foregangsmann for utvikling av pelagisk hvalfangst og industriell foredling av hval- og spermolje.
Person
Husmannsgutten O. Jakobson hadde uvanlige tekniske evner, og fikk kompensert for manglende skolegang da han ble ansatt som pedell ved katedralskolen i Oslo. Han sugde til seg kunnskaper i språk og naturfag, i tillegg til å skjøtte et verksted i skolens kjeller. Senere fikk han stipender for studiereiser, og startet i 1845 sitt eget verksted som utviklet landbruksmaskiner, damplokomobiler, vaskemaskiner og ruller.
Person
Andreas Jensen fra Kongsberg startet, sammen med sin storebror Jens, Myrens Mekaniske verksted i 1848.
Person
Jens Jensen fra Kongsberg var selvlært mekaniker som reiste rundt og bygde møller. I 1848 slo han seg ned i Christiania etter å ha vært på studiereiser utenlands, og fått ideer til maskiner og utstyr for industrien. Sammen med lillebroren Andreas og kompanjongen Knud Dahl startet han det som ble Myrens Verksted.
Person
P.W.W.Kildahl var en av Christianias handelsborgere med industrielle ambisjoner midt på 1800-tallet. Han startet kolonial og vinhendel i 1842, og startet flere mindre næringsmiddelfabrikker av ulike slag. I 1863 overtok han Lilleborg Fabrikker, som han bygget opp til et stort industriforetak ved Akerselva. På Høyenhall drev han en av landets største frukthager.
Person
Per Kure var elektrotekniker og ble en sentral figur i elektrifiseringen av Norge fra slutten av 1890-årene, de første årene særlig gjennom sin virksomhet med handel og produksjon av elektriske forbrukerartikler. Kure var også en sentral pådriver i etableringen og driften av Norsk Teknisk Museum de første tiårene.
Person