Trafikkstrekninger
Den tyske okkupasjonsmakten satte i gang bygging av jernbane videre nordover fra Fauske. Kirkenes var målet, men det ble etter hvert redusert til strekningen Fauske-Korsnes. Fra Korsnes skulle det være jernbaneferge videre til Narvik. Det ble utført et større arbeid på strekningen og et stort antall krigsfanger var i arbeid. Den norske staten gikk ikke videre med dette anlegget etter krigen. Det ble vurdert av Jernbanekommisjonen av 1949, men ikke prioritert ved stortingsbehandlingen av denne.
Slagkrysser
slagkryssare i den tyska kejserliga marinen under Första världskriget.[sv]
Desinfektionshuset bildar tillsammans med kringliggande Sjukhuspaviljongen och Kokhuset ett av Sveriges första kolera- och epidemisjukhus. Byggnaden har rött tegel med en gråstenssockel och till viss del brun locklistpanel.[sv]
Fregatt
Fregatt som var del av två svensk-norska eskadrar, varav en demonstrativt i dansk-tyska kriget 1848-50.[sv]
Ubåt
tysk handelsubåt under Första världskrig som byggdes senare till ubåtskryssare U 155.[sv]
Panserskip
Pansarskepp i tyska "Kriegsmarine"[sv]
Tysk tidskrift, partiorgan för kommunistpartiet, KDP, 1918-1945.[sv]
Firemastet barkentin / skonnertbark
4-mastade skonertskeppet Dione ägdes av Gustaf Erikson 1934-1939.[sv]
Brigantin / skonnertbrigg
10-kanoners brigantin byggd 1686 som kronogaljot i Stralsund, då med namnet Theresia, tillförd Karlskronaflottan 1701 och försänkt 1709.[sv]
Sjømålingsfartøy
Sjömätningsfartyg i den östtyska "Volksmarine" som gick under benämningen "Tonnen- und Kabelleger" och användes för kontroll- och underhåll av sjöfartssignaler.[sv]
Trafikkstrekninger
Dovrebanen er fra åpningen i 1921 hovedforbindelsen mellom Oslo og Trondheim, og erstattet i så måte den smalsporede Rørosbanen. I Dovrebanen inngikk den nybygde strekningen fra Dombås til Støren og den ombygde Størenbanen fra Støren til Trondheim. Banen fra Dombås til Støren er 158,1 km.
Dovrebanen fikk på Dombås tilknytning til Eidsvoll-Dombåsbanen.
Strekningen fikk elektrisk drift fra Dombås til Hjerkinn i 1968 og videre til Trondheim i 1970.
Fra 6. januar 2008 ble navnet Dovrebanen tatt i bruk også for strekningen Eidsvoll–Dombås.
Trafikkstrekninger
Banen fra Eidsvoll til Dombås ble åpnet i etapper, til Hamar i 1880, Tretten i 1894, Otta i 1896 og Dombås i 1913.
Banen hadde på Hamar forbindelse med Rørosbanen, som frem til 1921 var hovedforbindelsen Kristiania-Trondheim. I 1921 fikk banen på Dombås forbindelse nordover med den nyåpnede Dovrebanen og i 1924 med Raumabanen til Åndalsnes.
Banenavnet ble fra 2008 endret fra Eidsvoll-Dombåsbanen til Dovrebanen slik at hele strekningen fra Eidsvoll til Trondheim nå har navnet Dovrebanen.
Trafikkstrekninger
Trondhjem–Størenbanen ble åpnet i 1864 som landets andre statsbane. Endestasjonen lå på Kalvskinnet i Trondheim. I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, hvor stasjonen ligger i dag. Denne ble tatt i bruk i 1884. Størenbanen ble da lagt om på en 6,3 km lang strekning fra Selsbakk til den nye stasjonen, og den gamle stasjonen på Kalvskinnet nedlagt.
I 1877 var Rørosbanen ferdig og Størenbanen innlemmet i denne og dermed i hovedforbindelsen mellom Kristiania og Trondheim.
Størenbanen inngår fra 1921 i Dovrebanen.
marinefartøy
66 kanoner[sv]
I arbeid...