Hierarki

Fartøystyper består av termer som kan brukes når fartøy, bilder av fartøy eller gjenstander relatert til fartøy skal registreres. Datasetet Fartøystyper er tenkt å kunne brukes sammen med datasetet Navngitte fartøystyper og datasetet Serieproduserte fartøy.

Den maritime kulturarven er viktig for mange. Vi er derfor åtte maritime museer som samarbeider om felles autoriteter og vokabularer for å kunne beskrive den maritime kulturarven på en enhetlig måte. I samarbeidet inngår Aust-Agder museum og arkiv, Bohusläns museum som er en del av Västarvet, Norsk maritimt museum som er en del av Norsk folkemuseum, Sjöfartsmuseet Akvariet i Gøteborg, Sjöfartsmuseum på Åland og Statens maritime museer som består av Marinmuseum, Sjöhistoriska museet og Vasamuseet. Målet er at vårt samarbeid skal resultere i forbedret kvalitet, søkbarhet og anvendelighet når det gjelder informasjon om den maritime kulturarven. Benytt gjerne autoriteter og vokabularer og kontakt Malin Joakimson (Malin.Joakimson@maritima.se) om du og din institusjon vil ta en mer aktiv del i samarbeidet.

Utgangspunktet for listen med fartøystyper har vært The Getty Research Institutes Art and Architecture Thesaurus og termene relatert til Fartøy / Watercraft. Dette underlaget har så blitt oversatt, sortert og komplettert for å tilfredsstille behovene i forhold til arbeidet med den maritime kulturarven i de nordiske farvann. Der det finnes en overensstemmelse er termene lenket mot Gettys tesaurus og mot Wikidata med det målet å underlette koblinger og søkbarhet. Vi hører gjerne fra deg om det er noe du savner.

Datasettet administreres av Museum Vest og er ferdigstilt.

Datasettet inneholder klassifisering av fiskeredskaper og ble utarbeidet av Nasjonalt nettverk for fiskerihistorie og kystkultur i prosjektet Fiskeredskaper: Klassifikasjon og nasjonal komparasjon (2007-2010). Et av formålene med prosjektet var å bidra til en mer konsistent registrering av fiskeredskaper, spesielt med tanke på navngivning og klassifisering. Outline-kategorien 226.2, «Fiskeanordninger og fiskeredskap» ble utvidet med 7 underkategorier og dertil tilhørende emneord.
Finfordelingen er utledet fra norsk og internasjonal redskapslitteratur, deriblant Andres von Brandts Fish catching methods of the world (1984), Karl Brobaks Fartøy og redskap: typer og vedlikehold (1952) og Ludvig Karlsens Redskapsteknolgi i fiske (1989) og Redskapslære og fangstteknologi (1997).

Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål som knytter seg til datasettet.

Termene viser til materialer og midler som brukes og har blitt brukt i konserveringsbehandlinger. Det er altså ikke anbefalinger til hvilke materialer som bør brukes til behandling i dag. Datasettet er utviklet de siste årene av fagpersoner innenfor konservering, og er tilgjengelig i Primus konserveringsmoduler, behandling. Datasettet videreutvikles og berikes i KulturNav. Er du interessert i å bidra kan du kontakte datasettets administratorer.

Datasettet inneheld nemningar for klesplagg og tilfang som blir bore på kroppen, inkludert smykke og draktsylv.
Klesplagga er delt inn etter plagget si plassering på kroppen.
Datasettet er utvikla på norsk bokmål og nynorsk, og inneheld òg norske dialektnemningar. Kvar nemning skal ha ei kortfatta tyding.

Ordlista er ein tesaurus der termane har relasjonar til kvarandre og inngår i eit hierarki. Datasettet relaterer òg til Store norske leksikon, Getty Art and Architecture Thesaurus og Wikidata.org.

Formålet er at nemningane i datasettet skal dekkje behov i museum og kulturarvinstitusjonar, samt kunne vere eit generelt oppslagsverk. Vær merksam på at ordlista er utvikla frå plagg brukt i Noreg, og ho reflekterer dette inntil vidare.

Det er tenkt at datasettet skal utviklast vidare. Mange felt treng komplettering, til dømes plagg brukt innanfor militæret, idrett og arbeidsliv. Redaksjonen tek gjerne imot forslag frå granskarar. Ta kontakt om du har ordlister eller store samlingar med nemningar du vil føreslå.

Nomenklaturen er utvikla i samarbeid med nettverk for drakt og tekstil i dei norske musea og støtta av Norsk Kulturråd. Referansegruppe har vore Anne Grete Sandstad, Musea i Sør-Trøndelag/ Sverresborg Trøndelag folkemuseum, Kari Anne Pedersen, Norsk folkemuseum, Anne-Mari Hannisdal, Museumssenteret i Hordaland/Osterøy museum, og Helga Reidun Bergebakken Nesset, Anno museum/Musea i Nord-Østerdalen.
Språkkonsulent og omsetjar har vore Aud Søyland.

Datasettet er opphavleg bygd på Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF) sin nomenklatur for registrering av draktmateriale. Ordlista til Norsk institutt for bunad og folkedrakt er utvikla gjennom registreringar av klesplagg i privat og offentleg eige i Noreg frå 1970.
Lista er komplettert med ord frå ordlista «Betegnelser for bekledningstekstiler», eit prosjekt utført av Sverresborg Trøndelag folkemuseum og Hedmarksmuseet Domkirkeodden i 2010. [nn]

Termene i datasettet er begreper som brukes til å beskrive ulike nedbrytninger, skader og skadelige prosesser. Datasettet er tilgjengelig i Primus konserveringsmoduler, skade. Datasettet videreutvikles og berikes i KulturNav. Er du interessert i å bidra kan du kontakte datasettets administratorer.