Fransk ingeniør som satte spor etter seg i Bergen, Harkmark, Avaldsnes og indirekte også i New York.
Person
Maskinmester I. Bronn var blant stifterne av Akers Mek. Verksted i 1841
Person
Knud Dahl fra Nord Fron var sammen med sine svogre, brødrene Jens og Andreas Jensen med på å starte Myrens Verksted i 1848.
Person
Totningen Ole Fredrichsen startet Nora Mineralvandfabrik, som vokste til å bli landets største bryggerikonsern, i dag under Orkla. Navnet lever videre som merke på bl.a. syltetøy og saft, surkål og sylteagurker.
Person
Hansen, Hans Abraham (1815 - 1894)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Person
Sivilingeniør Ralph Høibakk fra Rjukan var i 1970-årene med på å etablere en ny norsk data- og elektronikkindustri, først gjennom sitt eget selskap Nor-Data (Novit), og etter Tandbergs konkurs i 1978 som leder av det nye Tandberg Data.
Person
Foregangsmann for utvikling av pelagisk hvalfangst og industriell foredling av hval- og spermolje.
Person
Husmannsgutten O. Jakobson hadde uvanlige tekniske evner, og fikk kompensert for manglende skolegang da han ble ansatt som pedell ved katedralskolen i Oslo. Han sugde til seg kunnskaper i språk og naturfag, i tillegg til å skjøtte et verksted i skolens kjeller. Senere fikk han stipender for studiereiser, og startet i 1845 sitt eget verksted som utviklet landbruksmaskiner, damplokomobiler, vaskemaskiner og ruller.
Person
Andreas Jensen fra Kongsberg startet, sammen med sin storebror Jens, Myrens Mekaniske verksted i 1848.
Person
Jens Jensen fra Kongsberg var selvlært mekaniker som reiste rundt og bygde møller. I 1848 slo han seg ned i Christiania etter å ha vært på studiereiser utenlands, og fått ideer til maskiner og utstyr for industrien. Sammen med lillebroren Andreas og kompanjongen Knud Dahl startet han det som ble Myrens Verksted.
Person
P.W.W.Kildahl var en av Christianias handelsborgere med industrielle ambisjoner midt på 1800-tallet. Han startet kolonial og vinhendel i 1842, og startet flere mindre næringsmiddelfabrikker av ulike slag. I 1863 overtok han Lilleborg Fabrikker, som han bygget opp til et stort industriforetak ved Akerselva. På Høyenhall drev han en av landets største frukthager.
Person
Per Kure var elektrotekniker og ble en sentral figur i elektrifiseringen av Norge fra slutten av 1890-årene, de første årene særlig gjennom sin virksomhet med handel og produksjon av elektriske forbrukerartikler. Kure var også en sentral pådriver i etableringen og driften av Norsk Teknisk Museum de første tiårene.
Person
Startet det mekaniske verkstedet og metallvarefabrikken Jon Sivert Nielsen i Oslo i 1927.
Person
Siv.Ing. Nødtvedt fra Staværn ledet fra 1948 utviklingen av Tandberg Radiofabrikks nye produkter. I første rekke var det Tandbergs bånspiller som han ledet frem til en stor faglig og komersiell suksess.
Person
Sjømann og skipsreder, en av foregangsmennene inne norsk skipsfart i overgangen fra seil til damp i årene rett før og etter 1900. I 1917 overtok han også aksjemajoriteten i Akers Mek. Verksted, som særlig etter at Fred Olsen Jr. (sønnesønn) overtok i 1955 ble utviklet til et av Norges mest moderne verftskonsern.
Person
Leif Frode Onarheim markerte seg som industrileder, politiker og organisasjonsmann. Han var i ledelsen i Nora-systemet fra 1971 til 1991, de siste ti årene som konsernsjef i Nora Industrier i den mest hektiske ekspansjonsperioden til dette næringsmiddelselskapet som etter 1991 ble en del av Orkla. Rektor ved handelshøyskolen BI fra 1993 til 1997, og Stortingsrepresentant for Akershus (H) fra 2001 til 2005. President i Industriforbundet og NHO, samt en rekke styreverv.
Person
Oluf Onsum fra Molde ble en av hovedstadens mest markante industrigrundere og politikere i siste halvdel av 1800-tallet. Han grunnla Christiania Spigerverk og Kværner, og satt 20 år i kommunestyret. Han gikk under tilnavnet Slegga...
Person
Landets første jernbanedirektør fra 1865 til 1883, banedirektør fra 1883 til 1897 og grunnlegger av «Det pihlske smalspor» – 1067 mm – som blant er benyttet på Setesdalsbanen (1).
Person