Kåre Kivijärvi
var en norsk fotograf, som regnes som den første kunstfotografen i Norge. Til tross for at Kivijärvis produksjon var liten, med omkring 130 ulike motiver og stort sett begrenset seg til 1960-tallet, har kunstnerskapet hans stått sentralt i norsk kunsthistorie.
Kivijärvi var kvensk, med finsk far og norsk mor. Han hadde en sterk forankring i den nordnorske kulturen, og hans særegne mørkeromsteknikk og estetikk gav fotografiene hans et monumentalt og kraftig uttrykk. Stilretningen han jobbet innenfor kalles subjektivt fotografi eller subjektiv fotodokumentarisme.
Kivijärvis fotografier ble i utgangspunktet tatt i forbindelse med fotojournalistiske oppdrag for aviser og tidsskrifter i Norge og Finland. Men bildene framstår også som kunstneriske arbeider og med andre estetiske kvaliteter enn pressefotografiets mer nøkterne gjengivelse av virkeligheten. Kåre Kivijärvis bilder bærer ofte i seg en ladet stemning av stillhet og nærvær, i tillegg til å formidle en ytre opplevd virkelighet gjennom kameraet.
Fotografisk virksomhetKivijärvi studerte ved Staatlichen Schule für Kunst und Handwerk i Saarbrücken i 1958, under fotograf og professor Otto Steinert (opprinnelig lege). Etter hvert flyttet Steinert undervisningen til Essen, og Kivijärvi fulgte med pedagogen og teoretikeren dit. Steinert var en frontfigur innen det subjektive fotografiet i Europa og undervisningen bygget i stor grad på idégrunnlaget fra Bauhaus-skolen, der både håndverk, form og funksjon skulle forenes i det ferdige uttrykket. Undervisningen vektla en personlig, subjektiv visjon og en håndverksmessig utforskende tilnærming.
Estetisk nyrealismeKivijärvi selv definerte ofte stilen han utviklet som estetisk nyrealisme, en «ideologi» gjerne forbundet med en humanistisk og samfunnsengasjert tilnærming til det fotograferte.
Stilretningen var både ny og radikal i sin samtid og Kivijärvi arbeidet hardt for å få fotografiet anerkjent som kunstform i Norge. Sin første separatutstilling hadde han riktignok allerede i 1959, i fødebyen Hammerfest. I Finland hadde han tidlig etablert kontakt med finske fotografer, og deltok i 1962 på utstillingen Vårt liv her på Finnish Design Center i Helsingfors. I Norge skulle det ennå ta mange år før fotografiet fikk innpass på den etablerte kunstscenen, spesielt i Oslo.
Høstutstillingen 1971 og Forbundet Frie FotograferKivijärvi ble derfor historisk da han som første fotograf ble antatt med bildeserien Vandringer I, II og III på Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen, i 1971. Også på Blomqvist Kunsthandel i Oslo deltok han samme år med et fotografi i en utstillingsrekke med samtidskunst kalt Visuelt. I 1974 slo flere fotokunstnere seg sammen, deriblant Kåre Kivijärvi, og dannet fotografenes kunstnerorganisasjon, Forbundet Frie Fotografer (FFF).
Motiv, teknikk og formale virkemidlerMotivene i Kivijärvis bilder er tilsynelatende enkle, nesten alltid med mennesker eller med spor av menneskelig tilstedeværelse. De er tradisjonelle i den forstand at de har et gjenkjennelig motiv. Bildene er likevel komplekse, i det de, lag på lag, og med en personlig innlevelse, peker på noe utover seg selv: kultur, natur, hverdagslige gjøremål og menneskenes samspill og livsløp.
Livet som fotoreporter brakte ham ut på lange og utfordrende reiser, og fotografiene han i dag er mest kjent for ble stort sett tatt i den forbindelse. Spennvidden i temaene var derfor stor. Porteføljen består av selvportretter og portretter, naturstudier, snødekte øylandskap i havgapet, trålfiske i Barentshavet, skildringer av julefeiringer i Spania og religionsritualer i Østen, for å nevne noe. Ofte skrev han også teksten i reportasjene selv.
Med sin kvenske bakgrunn behersket Kivijärvi det finske språket. I 1962 ble han ansatt i det finske aviskonsernet Helsingin Sanomat i Helsingfors. Her jobbet han for ukemagasinet Vikkosanomat, kalt Vikku, som ble regnet som Finlands svar på det moderne, amerikanske nyhetsmagasinet Life. Vikku var et magasin i fire fargers trykk, med et opplag på 200 000 eksemplarer og hadde et avansert teknisk trykkeri. En fascinasjon for mørkeromsteknikker og tilgang til det nyeste innen grafisk utstyr gjorde det mulig for Kivijärvi å eksperimentere med kontraster, detaljer, rastre og gråtoneskalaer for å finne «sin sjels landskap», som han uttrykte det. Bortsett fra bildene til Vikku jobbet Kivijärvi lite med fargebilder. Det er i all hovedsak i svart-hvitt fotografiene at han fant sitt særegne, grafiske og monumentale bildespråk. På utstillinger blåste han dem gjerne opp i store formater, mange i 70 x 100 cm størrelse.
Kunstnergruppen ZADUnder studietiden i Tyskland ble kunstnergruppen Gruppe ZAD, unge fotojournalister dannet. Den besto av to medstudenter og Kivijärvi selv. De fikk holde en utstilling i Oslo Kunstforening i 1960. Her inkluderte de også bilder av læremesteren Otto Steinert. Poenget var å vise hvordan (disse tre) studentene hadde utviklet sin egen integritet i retning såkalt dokumentarisk subjektivisme, mens læreren insisterte på et mer rendyrket subjektivt fotografi, som innebar en eksperimentering mot det abstrakte og konstruktivistiske. ZAD-gruppen på sin side utforsket det dokumentariske potensialet med den hensikt å formidle virkeligheten på en ny måte. Gjennom et ærlig, direkte og umiddelbart fotografi kan retningen sies å være en videreføring av de tidligere etablerte fotografiske bevegelsene kalt Straight photography og Neues Sachlihkeit (ikke-iscenesatt eller ikke-spektakulært fotografi).
Det ærlige motivEn annen viktig inspirasjonskilde for Kivijärvi var den franske fotojournalisten Henri Cartier-Bresson og hans idé om det avgjørende øyeblikk. Det gjaldt å gripe «sannhetens øyeblikk» i den fotografiske situasjonen, der den kulminerte eller var på sitt mest visuelt potente eller historiemessig mest fortettede. Med sitt klassiske Leica-kamera som bare trakk fram ett negativ om gangen, kunne Kivijärvi bare ta ett bilde av et slikt «sant» og ærlig motiv, før filmrullen måtte trekkes fram igjen. Ettersom det ikke ble knipset mange bilder etter hverandre, ble hvert motiv unikt, og antallet negativer i arkivet lite i forhold til andre fotografers. I løpet av karrieren presenterte han bare rundt 130 motiver totalt for publikum.
Dokumentering av fiskerinæringen i nordPå oppdrag fra fiskeindustribedriften Findus ble bildeserien Trålfiske i Ishavet påbegynt i 1959. Oppdraget gikk ut på å dokumentere selskapets fiske i Barentshavet. Et av de mest kjente bildene kalt Fra de store banker ble tatt i 1960, og viser oss de fortettede og dramatiske arbeidsforholdene om bord i fiskeskøytene. I bildet står fiskeren på dekk, i lyst oljehyre omgitt av beksvart himmel og et iltert hav fra alle kanter. I kampen mot naturkreftene og i et kaotisk øyeblikk framstår skikkelsen i bildet med respekt og en stoisk ro, og fungerer også som et balansepunkt rent bildemessig.
Bildeserien forteller om det harde torskefisket i nord, der havressursene var avgjørende for bosetningen langs kysten. Med sitt personlige blikk og sine tekniske dogmer skapte Kivijärvi ofte slike magiske atmosfærer ut av ordinære situasjoner.
En mørkerommets mesterAt hans arbeider i dag nærmest har oppnådd en kultstatus, er naturlig nok ikke uten grunn. De intense og mektige bildene er som manet fram i mørkerommet. Intensitet, nærvær og monumentalitet preger dem. Det var i mørkerommet Kivijärvi arbeidet fram det endelige uttrykket eller «tilsatte dem den rette musikk», som han selv kalte det i flere intervjuer. Bildets komposisjon skulle imidlertid foretas i det øyeblikket bildet ble tatt, og ikke beskjæres i etterkant.
Negativene inneholdt ofte detaljer som i det ferdig kopierte fotografiet ble borte i mørkeromsarbeidet. I forstørrelsesapparatet (der overføringen fra negativet til fotopapiret finner sted) jobbet han med å slette detaljer og øke kontraster.
Han eksperimenterte også gjerne med motlys for å få den riktige stemningen. I det ikoniske bildet Solon med torsk, 1965/1966 ser vi fiskeren Solon og en stor torsk i dynamisk bevegelse i luften over Solons hode, fra havet og inn i båten. Sammen utgjør de én form. Også her ser vi de sterke kontrastene mellom lys og skygge, og hvor fotograferingsvinkelen smelter figuren og fisken sammen til én silhuett mot havet og de snødekte fjellene i bakgrunnen.
MyteskaperMyten om den misforståtte, eksotiske og geniale kvenske kunstneren med kamera var en forestilling Kivijärvi brukte aktivt i sin imagebygging. I kunstnermiljøene var han kjent for sine spektakulære og fargerike fortellinger fra eget liv. «Beskjedenhet er ingen dyd for en kunstner», uttalte han til stadighet, noe som også gjaldt hans slagkraftige fotografiske fortellinger.
Henie-Onstad Kunstsenter og betydningen for Kivijärvi og fotografisk kunstEtter tiden i Finland levde Kivijärvi et omflakkende bohemliv. I perioder reiste han mye til Kypros og i tidsrommet 1977 til 1982 var han fast bosatt der. Senere dro han tilbake til Norge. Han fortsatte å delta på utstillinger, men stort sett med eldre bilder som han bearbeidet og kopierte opp på nytt. Gjennom den nytenkende og internasjonalt kunstorienterte intendanten (og senere direktøren) Per Hovdenakk ved Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum fikk Kivijärvi mulighet til å vise bildene sine ved kunstsenteret. Hovdenakks interesse for fotografi hadde gjort kunstsenteret på Høvikodden til den viktigste arenaen for fotografisk kunst i Norge på 80-tallet. Det store gjennombruddet og høydepunktet for Kivijärvi kom med en stor retrospektiv utstilling Hovdenakk kuraterte for ham i 1985. Mot slutten av livet donerte han også hele sitt private arkiv til kunstsenteret, som i 1999 og 2001 deponerte det i Nasjonalbiblioteket.
I 1988 mottok Kåre Kivijärvi Statens garantiinntekt for kunstnere, og i 1990 ble han tildelt Hammerfest bys kulturpris..
Fotografiene hans er i dag innlemmet i en rekke betydningsfulle offentlige og private samlinger.
Les mer i Store norske leksikon- Forbundet Frie Fotografer (FFF)
- Fotogalleriet
- Dokumentarfotografi
- Mørkeromsarbeid
- Om Kåre Kivijärvi på Henie-Onstad Kunstsenters nettside
- Artikkel om Kåre Kivijärvi i Aftenposten
- Om filmskaper Knut Erik Jensens film om Kåre Kivijärvi
- Høydalsnes, Eli: Kåre Kivijärvi : fotografier, 2001, isbn 82-7039-055-0
- Aasbø, Kristin: Kåre Kivijärvi. Fotografier 1956-1991, Press forlag, 2001