< Kjempe- og trollballader (TSB E)
< Skjell
Kamskjell hører til muslingfamilien. De kan hoppe langs havbunnen ved å åpne og klappe sammen skallene, men kan også feste seg til underlaget ved byssustråder. Kamskjell er meget utbredt i havet, og det finnes flere arter langs Norges kyst. Flere av dem er spiselige. Det største i våre farvann er stort kamskjell, Pecten maximus. Kamskjell som matvare omsettes først og fremst etter fangst, men det foregår også oppdrett. Kamskjelldyrking baseres på kunstig klekket yngel og havbeite. Yngelen settes ut på havbunnen, og skjellene høstes når de er utvokst - dette tar omlag fem år.
/ Kamskjelldyrking
Kamskjelloppdrett skjer i relativt liten skala, og har samme utfordringer som oppdrett av andre marine arter; gyting, klekking og startfôring. I dag (1996) brukes villfangede skjell som stamdyr; disse tas inn i klekkeriet noen uker før gyting. Allerede ett døgn etter gyting har eggene utviklet seg til en svømmende larve. I de neste tre ukene er larvene frittsvømmende, før de gjennomgår en metamorfose og bunnslår ("settling"). Etter settlingen utvikler de et munn-/gjelleapparat. Når yngelen er blitt 2 mm, overføres den til plastkasser som henger fritt i sjøen. Siste ledd i produksjonen er å spre skjellene utover havbunnen for at de skal vokse til 10 cm store matskjell. Skjellene er salgsklare 4-5 år etter gyting.
< Landskapsvern
Kamuflasje er maskering mot oppdagelse. Målet med å kamuflere kraftledninger er å dempe visuelle virkninger.
Kamuflasjetiltak kan være å endre farger og grad av refleksjon i materialene som brukes. Kamuflerende tiltak kan knyttes til de enkelte komponentene på kraftledningen: master, travers, isolatorer, armatur (innfesting og oppheng) og liner.
/ Katakana_Or_Hiragana[en]
< Gullrisslekta (Solidago)
/ Canadian_Aboriginal[en]
< (Type konstruert vannvei)
< Hydrographic Features (H) [en]
< Hydrographic Features (H) [en]