kana (Hrkt)

Kana (仮名, Japanese pronunciation: [kana]) are syllabaries used to write Japanese phonological units, morae. Such syllabaries include (1) the original kana, or magana (真仮名, literally 'true kana'), which were Chinese characters (kanji) used phonetically to transcribe Japanese, the most prominent magana system being man'yōgana (万葉仮名); the two descendants of man'yōgana, (2) hiragana (平（ひら）仮（が）名（な）), and (3) katakana (片（カタ）仮（カ）名（ナ）). There are also hentaigana (変体仮名, literally 'variant kana'), which are historical variants of the now-standard hiragana. In current usage, 'kana' can simply mean hiragana and katakana.

Katakana, with a few additions, are also used to write Ainu. A number of systems exist to write the Ryūkyūan languages, in particular Okinawan, in hiragana. Taiwanese kana were used in Taiwanese Hokkien as glosses (ruby text or furigana) for Chinese characters in Taiwan when it was under Japanese rule.

Each kana character (syllabogram) corresponds to one sound or whole syllable in the Japanese language, unlike kanji regular script, which corresponds to a meaning (logogram). Apart from the five vowels, it is always CV (consonant onset with vowel nucleus), such as ka, ki, sa, shi, etc., with the sole exception of the C grapheme for nasal codas usually romanised as n. The structure has led some scholars to label the system moraic, instead of syllabic, because it requires the combination of two syllabograms to represent a CVC syllable with coda (e.g. CVn, CVm, CVng), a CVV syllable with complex nucleus (i.e. multiple or expressively long vowels), or a CCV syllable with complex onset (i.e. including a glide, CyV, CwV).

The limited number of phonemes in Japanese, as well as the relatively rigid syllable structure, makes the kana system a very accurate representation of spoken Japanese.

Kana on Jaapani silpkiri, millesse ei kuulu kanji. Kana jaotub hiraganaks (ひらがな), katakanaks (カタカナ) ja nende eelseks silbiliseks kanjiks man’yōgana (万葉仮名).

Katakanat mõne lisandiga kasutatakse ainu keele kirjutamiseks.

Kana (jap. 仮名) tarkoittaa japanin kielessä käytettyjä tavumerkistöjä, joista nykyisin käytössä ovat hiragana ja katakana. Molemmilla voidaan kirjoittaa kaikki japanin kielen äänteet, ja ne ovat käytössä rinnakkain, mutta eri tarkoituksissa.

Kana (仮名, Kana) er skriftsystem i japansk skrift som har teikn som representerer individuelle stavingar. Dei står i kontrast til det kinesiske logografiske systemet som også blir brukt til å skriva japansk, kanji.

Det finst tre japanske kana-system: moderne hiragana, moderne katakana, og det eldre systemet kalla man'yōgana som desse systema byggjer på. Det finst også ulike variantar av dei moderne systema. Hiragana og katakana fungerer som to identiske stavingsskrifter, berre med forskjellige teikn. Det vil seia at systema har like mange teikn og representerer dei same lydane, men har ulik utsjånad i dei forskjellige systema og blir brukt i ulike samanhengar.

Dei to moderne systema, hiragana og katakana, blir brukt saman med kanji til å skriva japansk. Sidan japansk ikkje har så mange fonem, i tillegg til ein ganske streng stavingsstruktur, er kana-skriftsystema ein ganske nøyaktig representasjon av talt japansk.

Kana är en sammanfattande benämning på två av de japanska skriftspråken katakana (カタカナ) och hiragana (ひらがな). Kana är en stavelseskrift där varje tecken motsvarar en mora. Kana representerar alla uttalbara ljud i det japanska språket.