Trafikkstrekninger
Den tyske okkupasjonsmakten satte i gang bygging av jernbane videre nordover fra Fauske. Kirkenes var målet, men det ble etter hvert redusert til strekningen Fauske-Korsnes. Fra Korsnes skulle det være jernbaneferge videre til Narvik. Det ble utført et større arbeid på strekningen og et stort antall krigsfanger var i arbeid. Den norske staten gikk ikke videre med dette anlegget etter krigen. Det ble vurdert av Jernbanekommisjonen av 1949, men ikke prioritert ved stortingsbehandlingen av denne.
Trafikkstrekninger
Dovrebanen er fra åpningen i 1921 hovedforbindelsen mellom Oslo og Trondheim, og erstattet i så måte den smalsporede Rørosbanen. I Dovrebanen inngikk den nybygde strekningen fra Dombås til Støren og den ombygde Størenbanen fra Støren til Trondheim. Banen fra Dombås til Støren er 158,1 km.
Dovrebanen fikk på Dombås tilknytning til Eidsvoll-Dombåsbanen.
Strekningen fikk elektrisk drift fra Dombås til Hjerkinn i 1968 og videre til Trondheim i 1970.
Fra 6. januar 2008 ble navnet Dovrebanen tatt i bruk også for strekningen Eidsvoll–Dombås.
Trafikkstrekninger
Banen fra Eidsvoll til Dombås ble åpnet i etapper, til Hamar i 1880, Tretten i 1894, Otta i 1896 og Dombås i 1913.
Banen hadde på Hamar forbindelse med Rørosbanen, som frem til 1921 var hovedforbindelsen Kristiania-Trondheim. I 1921 fikk banen på Dombås forbindelse nordover med den nyåpnede Dovrebanen og i 1924 med Raumabanen til Åndalsnes.
Banenavnet ble fra 2008 endret fra Eidsvoll-Dombåsbanen til Dovrebanen slik at hele strekningen fra Eidsvoll til Trondheim nå har navnet Dovrebanen.
Trafikkstrekninger
Trondhjem–Størenbanen ble åpnet i 1864 som landets andre statsbane. Endestasjonen lå på Kalvskinnet i Trondheim. I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, hvor stasjonen ligger i dag. Denne ble tatt i bruk i 1884. Størenbanen ble da lagt om på en 6,3 km lang strekning fra Selsbakk til den nye stasjonen, og den gamle stasjonen på Kalvskinnet nedlagt.
I 1877 var Rørosbanen ferdig og Størenbanen innlemmet i denne og dermed i hovedforbindelsen mellom Kristiania og Trondheim.
Størenbanen inngår fra 1921 i Dovrebanen.
Trafikkstrekninger
Drammenbanen fra Oslo V (Kristiania V)– Drammen ble åpnet i 1872. I Drammen var banen tilknyttet Randsfjordbanen. I årene 1917-1922 ble banen lagt om til normalspor i etapper. Den ble elektrifisert i 1922 (Oslo-Brakerøya) og i 1930 (videre til Drammen). Banen fikk dobbeltspor Oslo V-Sandvika i 1922 og mellom Sandvika og Asker i etapper i årene 1953-1958.
Lieråsen tunnel med nytt dobbeltspor Asker-Tuverud-Brakerøya (15,5 km) ble åpnet i 1973. Samtidig ble den gamle strekningen fra Spikkestad til Brakerøya nedlagt. Strekningen Asker–Spikkestad, som ble en sidebane, har fra 6. januar 2008 navnet Spikkestadbanen.
Oslotunnelen med nytt dobbeltspor Oslo S-Skøyen ble åpnet i 1980. Etter åpningen av Oslotunnelen ble persontrafikken gradvis overført fra Oslo V til Oslo S. Stasjonen Oslo V og strekningen Oslo V–Filipstad ble nedlagt fra 28. mai 1989.
Strekningen Asker-Drammen fikk fjernstyring i 1973 og Oslo S-Asker i 1992-1993.
Strekningen mellom Lysaker og Asker fikk i 2005 og 2011 et nytt dobbeltspor slik at det samlet er fire spor på denne strekningen. Det nye sporet har navnet [Askerbanen](http://kulturnav.org/1b554a02-aa95-4eac-a1cc-8796eb9d2856).
Trafikkstrekninger
Dunderlandsbanen fra Gullsmedvik (i Mo i Rana) til Storforshei var en privat industribane anlagt av Dunderland Iron Ore Company Ltd. (DIOC). Banen ble tatt i bruk 1. november 1904. Den var normalsporet. Avhengig av malmutvinningen og markedssituasjonen var banen i drift fra 1904 til 1908/09, delvis fra 1924 til 1931 og i 1938-39.
NSBs opprinnelige planer gikk ut på å bygge Nordlandsbanen på motsatt side av elva i forhold til Dunderlandsbanen. Etter okkupasjonen i 1940 ble planene endret og fra 15. mai 1942 ble banen tilknyttet Nordlandsbanen på Tverrånes, litt ovenfor Gullsmedvik. Banen ble betraktet som en privatbane. Etter tysk pålegg stod NSB for drifts- og trafikkmessige forhold. Banen ble offisielt overtatt av NSB fra 1. juli 1947 og ble da en del av [Nordlandsbanen](http://kulturnav.org/2b86fe5d-dedd-445a-99e3-875d6e029844). Banen hadde en langt dårligere standard enn ønskelig og gjennomgikk en større utbygging frem til 1956.
I arbeid...