Järnbruk mellan sjöarna Mången och Stortreen i Värmland. År 1858 fanns här tre härdar och produktion av tackjärn. Därtill fanns spik- och manufaktursmide.[sv]
Freia Chocolade Fabrik ble etablert i 1880-årene og ble Norges største sjokoladefabrikk med kjente merkevarer som Freia Melkesjokolade, Kvikk Lunsj og en rekke andre. I 1993 ble fabrikken solgt av Throne-Holst- familien til amerikanske Kraft foods. Fabrikken på Rodeløkka ble siden gradvis lagt om og redusert, og store deler bygd om til boliger. Pr. 2012 var det imidlertid fortsatt produksjon i sjokoladefabrikken.
Området ved Farriselva i Larvik var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter:
Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810). Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837). Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867). Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi. Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867). Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet.
Frydenlund Bryggerier ble grunnlagt i 1859 av Mads Langaard, en skipskaptein fra Lillesand. Navnet Frydenlund ble tatt fra løkka i Oslo der bryggeriet ble bygd. Frydenlund utviklet seg raskt til et av de største bryggeriene i Norge.
Produksjonen i lokalene i Pilestredet opphørte i 1990. I dag holder Høyskolen i Oslo til i de gamle industrilokalene. Enkelte av Frydenlunds produkter produseres og markedsføres i dag av Ringnes.
Har du noen gang sovet i en Ajugilak? Norges mest kjente sovepose ble produsert av Fuglesang ved Akerselva. Firmaet var landets første vattfabrikk. Det produserte vatt for vattepper, madrasser, puter og soveposer. Fra 1890 ble soveposer produsert under navnet "Ajungilak".
Linnekogel ble etablert i 1864 av G.W.L. Linnekogel som mekanisk verksted. I 1911 ble bygningen på Skøyen reist, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet. Spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.
Familieselskapet Linnekogel eksisterer fortsatt, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet, bl.a. en Ford-forhandler som også har spesialisert seg på omsetning av den norskbygde elektriske bilen Think
Gammelbo är en by i Ramsberg, Örebro län som troligen var bebodd redan under 1400-talet. Den hytta för järnframställning som fanns på platsen kallades Fanthyttan. Denna omnämns för första gången 1538.
I anslutning till Gammelbo låg de så kallade Klotenverken eller Klothytteverken. Här ingick Klothyttan samt smedjorna i Nyfors och Korslången. Dessa förvärvades av den Heijkenskjöldska släkten 1822. Redan omkring 1600-talets slut hade Detlof Heijke blivit brukspatron vid järnbruken i Gammelbo och Granhult. Släkten Heijkenskjöld ägde därmed ett stort område med flera brukskomplex fram till 1872 då det engelska bolaget Thomson & Bonar köpte hela rörelsen. Verksamheten kom senare att kallas Kloten AB. Redan 1899 såldes bolaget till den svenska staten, som avvecklade anläggningarna 1910.
För övrigt kan nämnas att Gammelbo har blivit känd på grund av Lars Larsson ”Lasse-Majas” stölder på Gammelbo gården kring sekelskiftet 1800. Han föddes också i närområdet, i byn Djupdalen i Ramsberg.[sv]
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.