Fritzøe verk (Selskap) [no]
Fritzøe verk (norwegian bokmål)
Description
Området ved Farriselva i Larvik var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter:
Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867).
Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støper...
Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867).
Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støper...
Type
Dataset owner
Norsk Teknisk Museum (Museum) [no] owns the information on this page
License
Public Domain Dedication (CC0)
applies to the information on this page and not any works/objects created by the actor
Last changed
30/04/2019 11:51:31
Help
Name
Fritzøe verk
Norwegian bokmål
Description
Området ved Farriselva i Larvik var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter:
Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867).
Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867).
Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet.
Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867).
Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867).
Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet.
Norwegian bokmål
Establishment
1640
See also
DigitaltMuseum
021167115466
Work in progress...