Ingeniør Politiker Direktør
Brinch var utdannet bygningsingeniør fra Chalmers i Göteborg og hadde deltatt i jernbane- og kraftutbygging i inn- og utland. Var øverste stedlige byggeleder for de første anleggene i Tyssedal mens ingeniør A. Scott-Hansen hadde den administrative ledelsen ved Sam Eydes Ingeniørkontor i Oslo. I en alder av 81 år, skrev han sine erindringer fra et langt og interessant liv.
Etter flere år med jernbaneutbygging i Zululand i Afrika, kom ingeniør Sigurd Christian Brinch til Norge og søkte jobb ved Sam Eydes Ingeniørkontor. Den første jobben førte han og familien til Odda og Tyssedal for en periode fra 1906 til tidlig i 1909. Videre var han i årene 1909-12 knyttet til Hydros utbygginger ved Lienfoss kraftanlegg og Svelgfoss reservestasjon i Notodden-området. Fra 1912 til han gikk av i 1951, var han adm. dir. for Arendals fossekompani. I perioder var han også stortingsrepresentant.
Ingeniør
I 1894 tok han eksamen artium i Kristiania. I 1896 reiste han til Berlin for å studere kjemi ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg. Diplomeksamen der i 1899. Arbeidet året etter som vitenskapelig assistent ved universitetet i Paris. Dr. ingeniør ved høyskolen i Charlottenburg 1903. Gjennom Sam Eyde ble Collett med i etableringen av Elektrokemisk A/S 1904. Våren 1905 ble Collett fabrikksjef ved Notodden Salpeterverker A/S. På Notodden var presset hardt. Resultatene ved fabrikken var avgjørende for å skape en levedyktig industri. Han gikk av allerede i 1906.
Jurist Direktør
Bjarne Eriksen innehadde sentrale stillinger i Norsk Hydro. Eriksen var utdannet jurist. Fra 1926 til 1941 var han direktør ved juridisk og finansiell avdeling i Norsk Hydro, deretter generaldirektør fra 1941 til 1956 og styreformann fra 1957 til 1960. Sammen med Axel Aubert førte Bjarne Eriksen i 1926–1927 de internasjonale forhandlinger som konsoliderte Norsk Hydro.
Fra 1943 til krigens slutt satt Eriksen i tysk krigsfangenskap, etter at han valgte å avslutte Hydros samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten etter angrepene mot Vemork og Herøya.
Forretningsmann
F.H. Frølich var handelsborger i Christiania fra 1835, drev variert håndverks- og fabrikkvirksomhet i Kirkegaten 34, fra 1844-1858, da bygget gikk med i den store bybrannen. Han grunnla og drev også fabrikker andre steder i byen og utover landet. Frølich ønsket å erstatte utenlandske varer med norskproduserte. Han var med på å starte Oslo Handelsforening, og jobbet gjennom denne på å bygge ut landets forsikringsselskaper, bankvesen, skipsfart og jernbane. Christiania Bank og Kreditkasse ble grunnlagt i 1848 som landets første forretningsbank. Han var også medlem av bystyret og grunnla parkanlegget på St.Hanshaugen, og Frølich-byen på Lovisenberg, som var et tiltak for sosial boligbygging med hus bygget i leire.
Industrileder
F.H. Frølich var utdannet maskiningeniør ved Kristiania tekniske skole og elektroingeniør ved den tekniske skole i Hannover. Han var ansatt ved EAG Lalmeyr & Co., Frankfurt am Main, med å bygge opp Wiesbaden elektrisitetsverk, i 1899 var han tilbake i Norge for å bygge kraftverk under industrialiseringen på Notodden.
Fra 1913 var han direktør for Bryn-Halden Tændstikfabrik og for Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik fra 1926 til 1946. Frølich opprettet et hjelpefond gjennom Institusjonen Hjelpestikker.
Han var sønnesønn til F.H. Frølich.
Ingeniør
Erling Gjestland har gått Kristiania tekniske skole, med avgangseksamen som bygningsingeniør i 1898. Han studerte deretter ved Technische Hochschule i München og Dresden. Han var ansatt ved jernbaneanleggene og jernbaneundersøkelsen, Kristiania kommunale ingeniørvesen. Bygget utvidelsen av Tinfos kraftanlegg. Han kom i 1907 som bygningsingeniør til Rjukan, og bygget i perioden 1914 til 1918 Fløibanen i Bergen. Opprettet i 1914 egen konsulentvirksomhet samme sted. Han har bygget en rekke større og mindre anlegg på Vestlandet.
Ingeniør Direktør
Tormod Gjestland var utdannet som elektriker ved Skienfjordens mekaniske fagskole. Han arbeidet på Bergensbanen og hos Siemens i Kristiania før han kom til Hydro i 1908. På Rjukan fikk han ansvaret for å føre strømmen fra Vemork til fabrikkene på Rjukan. Dette var etter sin tid et pionerprosjekt.
Gjestland ble med årene driftsbestyrer for kraftstasjonene i Vestfjorddalen. I 1928 ble han utnevnt til byggeleder for nyanleggene på Herøya, og året etter ble han ansatt som direktør for Eidanger / Herøya salpeterfabriker. Han var direktør på Herøya fram til pensjonsavgang i 1953.
Ingeniør
Holmboe ble i 1894 ingeniør utdannet fra Bergen tekniske skole (etablert 1875) og i 1897 fra den tekniske høgskolen i Berlin, i dag kjent som Technische Universität Berlin. Han jobbet også i et tysk ingeniørfirma på den tiden, men meldte i 1899 overgang til Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania, før han i 1905 fikk jobb i Hydro. Holmboe ledet forberedelsene til bygging av jernbane fra Notodden til Rjukan og var byggesjef for Tinnosbanen. Han var Rjukanbanens baneingeniør fra åpningen i 1909 til 1912 og deretter driftsbestyrer fram til 1929.
Ingeniør
Ingeniør og industrileder.
Forretningskvinne Klesdesigner Industrileder Kunsthåndverker
Ingeniør
Eivind Bødtker Næss var utdannet bygningsingeniør fra KTS i 1899. De påfølgende årene studerte han ved Zürich tekniske høgskole og ble ansatt på S. Eydes Ingeniørkontor i 1901. Bødtker Næss ble tidlig engasjert i utviklingen av lysbueteknologien, og han ble fra 1906 ansatt som direktør ved Notodden Salpeterfabriker, en stilling han hadde fram til 1914.
Ingeniør
Paus var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han ledet utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk og var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høyskole i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.
Rånåsfoss kraftverk ved Glomma var et av de største og mest moderne for sin tid og er blant kulturminnene i norsk kraftproduksjon. Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han ingeniør ved A/S Rjukanfos og jobbet under Sam Eyde. I 1912 ble han overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølvo kraftverk ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger.
Ingeniør
Jens Poulsson var utdannet ved Kristiania Tekniske Skole. Han hadde en sentral rolle i utbyggingen av Vemork (1908-1911). Poulsson var overingeniør og sjef for Rjukan Byanlegg, Hydros enhet for planlegging, bygging og drift av industristedet.
Blant Poulssons ideer var en sporveistilknytning ned til Ingolfsland stasjon for å gjøre det lettere for befolkningen å ta seg gjennom dalen og komme til fjells.
Forretningsmann
Son av forretningsmann Christin Gerhard Ameln Sundt i Bergen, som i 1883 kjøpte gardinfabrikken Skandinavisk Aktie Tyllgardinfabrik av Anton F. Simonsen, og gav den til sonen. Han vidareutvikla den med stor eksport til blant anna nabolandet Sverige. Bedrifta hadde ein eigen fabrikk i Stockholm frå slutten av 1800-talet og fram til 1920-talet, og Chr. Sundt sjølv reiste sjølv med 20 norske arbeidarfamilar til Stockholm for å starte den nye fabrikken.[nn]
I arbeid...