< Avlusning
Metoder for å forebygge og bekjempe lakselus uten bruk av medikamenter.
Term
: vaksinering ved bading eller dypping av fisken...
Vaksinering der antigener tilsettes vann og fisken bades/dyppes i vaksineblandingen og dermed tar stoffene opp.
Term
Én enkelt oppdrettsfisk.
Term
< Virussykdom
Fiskesykdom som forårsaker høy dødelighet hos regnbueørret og ulike arter stillehavslaks og har vært brukt som samlebetegnelse for en rekke virusinfeksjoner hos disse artene.
Term
< Virussykdom
Virussykdom forårsaket av et orthomyxovirus, genus ISA-virus som er beslektet med influensavirus. ILA er en generalisert infeksjon (dvs. septikemi) og målcellene for infeksjonen er endoteliale celler som kler den indre veggen av blodkar og i hjertet. Symptombildet er karakterisert ved anemi, væskefylt bukhule (ascites), svullen milt og blødninger i øye, hud og bukhinne. Blødninger i nyre, lever eller tarmvegg er ofte typiske funn ved undersøkelser av vevssnitt (histologiske undersøkelser). I uttalte tilfeller ses lokal vevsdød (nekrose) i lever og/eller nyre.
Term
< Virussykdom
Virussykdom forårsaket av et virus tilhørende gruppen aquabirnavirus. Hos laksefisk er IPN best beskrevet som en akutt, smittsom sykdom som vanligvis angriper unge laksefisk i intensivt oppdrett. Ved oppdrett av atlantisk laks har sykdommen også blitt et betydelig problem hos større laks etter at den er satt i sjøen. IPN hos laksefisk er bl. a. karakterisert ved korketrekkeraktige svømmebevegelser og utspilt buk. Dødeligheten kan variere fra ubetydelig til 80–90 % avhengig av virusstamme, fiskestamme, miljø, mv. Det finnes ingen effektiv behandling, men flere vaksiner mot IPN er i bruk. Arbeid pågår med å avle frem fisk som er resistente mot IPN.
Term
< Lufting av vann
En type lufter som fjerner gasser fra vannet. Vannet "luftes" mot atmosfærisk trykk ved å øke overflaten. Gasser diffunderer ut av vannet.
Term
Lagring av rogn før klekking.
Term
En del av settefiskanlegget, hvor yngelen lever fra den er ferdig med startfôringsstadiet og til den er mellom 6 og 8 gram og flyttes videre til en uteavdeling.
Term
< Produksjonsregulering
Produksjonsregulerende tiltak innført av FOS (Fiskeoppdretternes Salgslag) i 1990, for å stanse prisfallet på norsk laks. "Det kvantum som ikke gikk til fersk omsetning gjennom kjøpergruppen, skulle FOS ta hånd om og fryse inn. For fisk til innfrysing fikk produsentene utbetalt den fastsatte minsteprisen minus fem kroner for pakkekostnader. Finansieringen skjedde på to måter: For hvert kilo laks i ordinær omsetning måtte produsentene betale 5 kroner til FOS, den såkalte frysefemmeren, av en brutto førstehåndspris i 1990 på ca. 33 kroner per kilo. Avgiften var basert på at reguleringen av tilførslene gjennom innfrysingsordningen ville gi en markedspris som lå minst fem kroner høyere enn minsteprisen. FOS fikk et lån på 1,3 milliarder kroner av Kreditkassen mot pant i alle aktiva – også utestående fordringer – for kunne betale for fisken til innfrysing."
Term
Vann som pumpes inn i settefiskanlegget. Inntaksvannet må renses ettersom det kan inneholde fiskepatogene bakterier, virus og parasitter, samt partikler som kan forårsake gjellebetennelse.
Term
Innretning der akvakulturdyr kan fôres, behandles, eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter.
Term
< Multikultur
I integrert multitrofisk havbruk (IMTA) plasseres ulike arter, som skjell og tare, i nærheten av oppdrettsanlegg slik at de kan dra nytte av den økte forekomsten av næringssalter rundt disse. Ved å plassere et dyrkningsanlegg for sukkertare ved eller i nærheten av utløpet for rensevannet vil det være mulig å ta opp mye av næringssaltutslippet, og tareanlegget fungerer dermed som et biologisk filter. Flere arter settes altså sammen på en måte som skaper et økosystem, slik at det enes avfall blir den andres ressurs.
Term
< Akvakultur
Intensiv drift finner man i vanlig fiskeoppdrett. Her får et stort antall organismer det fôret de trenger innenfor et avgrenset område, miljøet er gjort ensartet og alle former for predatorer (rovfisk/dyr) er fjernet.
Term
< Produksjonsregulering
Innehaver av akvakulturtillatelse eller innehavere innen samme konsern, som enten selv eller gjennom avtale med en ekstern aktør videreforedler en høy andel av den fisk som innehaveren selv har oppdrettet, kan innvilges et interregionalt biomassetak. Biomassetaket omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser av samme type og samme art tilhørende søker innenfor to av Fiskeridirektoratets regioner som grenser til hverandre.
Term
< Nedising
Hakking av is fra nedisede merder.
Term
Kasse av isopor, brukt til pakking av fisk.
Term
: fiskeart som må ha temperaturer under 20 grader...
Term
< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom forårsaket av Vibrio salmonicida. Sykdommen ble første gang registrert i Norge i 1977 i et anlegg i Nord-Norge, og i 1979 forårsaket den omfattende dødelighet i fiskeoppdrettsanlegg på Hitra og Smøla, derav navnet «Hitrasyke». De kliniske symptomene er ofte lite spesifikke, men fisken virker sløv og dorsk og kan stå høyt i sjøen med hodet mot notposen. Kramper og spiralaktige svømmebevegelser er ikke uvanlige. Det er ofte blodige ødemer i gattregionen; gattet rager gjerne noe frem. Som oftest er det blødninger i huden under buken, og det kan finnes gråhvite sårdannelser i huden på sidene, tilsvarende dem man finner ved vibriose. Gjellene er anemiske. Innvendig finner man ofte serøs eller blodig væske i hjertesekken og bukhulen. Leveren er gjerne forstørret, gul, misfarget og som regel gjennomsatt av større eller mindre punktformige blødninger. Milten er gjerne skittengrårød. I mange tilfeller forekommer blødninger i bukhinnen, svømmeblæreveggen, fettvevet rundt tarmen og i mage-/tarmvegg. Tarminnholdet kan være blodig. Til behandling av sykdommen brukes bredspektrede antibiotika eller kjemoterapeutika (oksolinsyre, oksytetracyklin). Vaksinasjon benyttes som forebyggende behandling med godt resultat.
Term
< Skjell
Kamskjell hører til muslingfamilien. De kan hoppe langs havbunnen ved å åpne og klappe sammen skallene, men kan også feste seg til underlaget ved byssustråder. Kamskjell er meget utbredt i havet, og det finnes flere arter langs Norges kyst. Flere av dem er spiselige. Det største i våre farvann er stort kamskjell, Pecten maximus. Kamskjell som matvare omsettes først og fremst etter fangst, men det foregår også oppdrett. Kamskjelldyrking baseres på kunstig klekket yngel og havbeite. Yngelen settes ut på havbunnen, og skjellene høstes når de er utvokst - dette tar omlag fem år.
Term