< Villfisk
Vill sei som står utenfor merdene og spiser laksefôr.
Term
< pH
Brukes for å bestemme pH nivået på ensilasjen. Den må være under 4 for at bakteriefloraen ikke skal overleve og ensilasjen råtne.
Term
< pH
Papirstrimler som brukes til å bestemme pH nivå i ensilasjen. Papiret får en dråpe ensilasje på seg og vil skifte farge. Ph- nivået bestemmes så ved å sammenligne fargen med en mal.
Term
: Rovdyr
"Predator, dyr som jakter på og nedlegger et annet dyr (byttedyr). Vanligvis innebærer predasjon at byttedyret fortæres, men det kan også etterlates uspist."
Term
: Kostnad pr. kg. produsert laks.
Når man snakker om økonomi i forbindelse med havbruk, er det ofte uttrykket "prod.kost" dukker opp.Det brukes ofte som et mål på hvor bra de enkelte oppdrettsanlegg drives. Prod.kost. betyr da hvor mye det koster å produsere en kilo laks. Jo lavere prod.kost, jo mer i fortjeneste. I bransjen er det stort fokus på å holde prod.kosten nede.
Term
: Plan for produksjon av oppdrettsfisk
Det er en plan for produksjon av fisk, fra rogn til ferdig slaktet. Alle stadier i produksjonen er med i planen.
Term
< Håv
Stor håv, opptil 2 meter i diameter. Håven har sylindrisk form med en stålring øverst og en nederst. Håven har flat bunn. Ved f.eks. lusetelling henges håven i ei kran etter noen meter med tau. Håven senkes så ned i nota og det kastes fôr over den. Når fisken stimer sammen løftes håven rakst opp og fanger fisk. Et mer folkeligt navn brukt er "lushåv". Produsentene kaller den storhåv eller storkvantumshåv.
Term
< Fiskefôr
Rensefisken som spiser lus i merdene må også ha eget fôr. De fôres fra egne automater eller nettingposer.
Term
< Fôringsanlegg
Svamper kjøres gjennom fôrslangene med regelmessige mellomrom. Dette er for å rense slangene for fôrstøv, så de ikke tetter seg igjen. Svampene må vanligvis settes inn manuelt. På nye flåter er det nå utviklet løsninger med magasin for svampene, slik at fôreren bare trenger å trykke på en knapp.
Term
: Vurdering av risiko
Vurderinger som skal være foretatt og nedskrevet i alle ledd i produksjonen. Ute på anleggene skal det f.eks. være risikovurderinger på alle arbeidsoperasjoner, med tanke på HMS, miljø, rømmingsfare osv. Diverse scenarioer faller da innunder kategoriene grønn, gul eller rød.
Term
< Rensefiskfôr
Fôr spesialtilpasset rognkjeks.
Term
< Rensefisk - Ikke godkjent
Å ta i mot rognkjeks ute på anleggene. De kommer i tankbil på kaia eller i brønnbåter.
Term
: Måleinstrument
Hvit rund skive som senkes ned i sjøen for å bestemme siktdybden. Man har knuter for hver meter på tauet, og når skiven er så dypt at man ikke kan se den, vet man den eksakte siktdybden. Er det veldig dårlig sikt pga. alger el. må fôringen reduseres eller stoppes helt.
Term
: Bedøvelse uten bevissthetstap
Bedøvelse hvor fisken er rolig, men ikke bevisstløs.
Term
< Fôrflåte
Rommet under siloene, i kjelleren, på fôrflåtene kalles silorom.
Term
< Skjell
På hvert utsett i oppdrettsanlegg taes det skjellprøver av fisken. Disse sendes inn til myndighetene og lagres. Hvis det senere blir fanget rømt oppdrettslaks, kan disse prøvene benyttes til å identifisere kilden.
Term
< Fôrslange
Skjøtestykke for å skjøte sammen to fôrslanger. Det finnes muffer som skrus på, disse var vanlige for en del år siden. De vanligste nå er elektrosveisemuffer. Slangene settes inn i muffen, som kobles til et sveiseapparat, og så sveises slangene sammen.
Term
: Slepetau
Tau eller trosse med haneføtter. Spesialtilpasset for slep av merder. Hovedtauet må gå gjennom merdene som slepes og være festet i begge ender av ringen, for å unngå at denne blir presset oval under sleping.
Term
: Ytterste hudlaget på laks
Slimlaget hos laks består av levende celler, og er laksens beste førstelinjeforsvar mot sykdommer og parasitter.
"Dei fire største fiendane for god fiskehelse er sopp, virus, bakteriar og parasittar. Slim inneheld stoff som er anti parasittisk, anti bakterielt, anti viralt og anti sopp. Difor er eit intakt slimlag avgjerande for god fiskehelse og god fiskevelferd."
Term