Gustav Vasa (også kalt Gustav I, egentlig Gustav Eriksson; sannsynligvis født 12. mai 1496, død 29. september 1560) var konge av Sverige fra 6. juni 1523 til sin død i 1560. Gustav Vasa gjorde opprør mot Kalmarunionen, han avskaffet valgmonarkiet, og innførte arvelig rett til den svenske tronen. Han tilhørte huset Vasa, det første fyrstehuset som regjerte Sverige som et forent rike med arvelig suksesjon. Han gjennomførte politiske reformer som førte til et mer effektivt sentralstyre.
Gustav Vasa sies å være den som la grunnsteinen for nasjonalstaten Sverige. Den 6. juni 1523 ble han valgt til konge av riksdagen, og nettopp denne datoen er Sveriges nasjonaldag. I de senere tider – da spesielt fra og med slutten av 1800-tallet – har han blitt sett på som en landsfader, et nasjonalsymbol. Moderne historieforskning derimot, trekker ofte fram hans brutale metoder og propaganda for å vinne makt. Han ble kronet 12. januar 1528. Valgspråk: Omnis potestas a Deo est («All makt er av Gud»).
Blant de viktigste av Gustav Vasas kritikere var det særlig to: Berend von Melen som hadde vært troppefører for kongen, og Wulf Gyler som var kongens sekretær i 10 år, men falt i unåde og måtte flykte fra Sverige.
Gustav Vasa var gift tre ganger:
- Katarina av Sachsen-Lauenburg (24. september 1531 – 23. september 1535)
- Margareta Eriksdotter Leijonhufvud (1. oktober 1536 – 26. august 1551)
- Katarina Stenbock (22. august 1552 – 1560)
Han er gravlagt i Uppsala domkirke.