Statsvitenskap (gresk: politologi) er det vitenskapelige studiet av politikk. Statsvitenskapen studerer myndighet, stat, og andre politiske systemers virkemåte; samt politisk aktivitet, tenkning og oppførsel. Faget er opptatt av hvorfor og hvordan samfunnet organiseres på en bestemt måte, og hvordan denne organiseringen påvirker befolkningens politiske atferd. Moderne statsvitenskap kan grovt sett deles inn i tre hovedddisipliner; sammenliknende politikk, politisk teori, og internasjonal politikk. Offentlig politikk og administrasjon legges gjerne til som en fjerde hoveddisiplin.
Et svært sentralt begrep i statsvitenskapen er maktbegrepet - all politisk styring innebærer å utøve makt over et politisk subjekt. En mye brukt definisjon av makt er følgende: "A har makt over B, i den grad A kan få B å handle i samsvar med As ønske, og dette strider mot Bs opprinnelige vilje". Politiske maktforhold som studeres kan for eksempel være mellom statsapparatet og dens befolkning, mellom politiske individer i embetsverket, og mellom selvstendige stater, for å nevne noe.
Betegnelsen statsviter kan enten brukes om personer som er aktive innen statsvitenskapelig forskning eller om personer med høyere gradseksamen i statsvitenskap. Det uteksamineres et betydelig antall statsvitere hvert år i Norge, først og fremst ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Statsvitere jobber innenfor en lang rekke profesjoner, deriblant som tjenestemenn i den offentlige forvaltningen, som frittstående analytikere, konsulenter og kommentatorer i privat virksomhet, som journalister, som lærere, som valgeksperter og forskere.