Ingeniør Direktør
Tormod Gjestland var utdannet som elektriker ved Skienfjordens mekaniske fagskole. Han arbeidet på Bergensbanen og hos Siemens i Kristiania før han kom til Hydro i 1908. På Rjukan fikk han ansvaret for å føre strømmen fra Vemork til fabrikkene på Rjukan. Dette var etter sin tid et pionerprosjekt.
Gjestland ble med årene driftsbestyrer for kraftstasjonene i Vestfjorddalen. I 1928 ble han utnevnt til byggeleder for nyanleggene på Herøya, og året etter ble han ansatt som direktør for Eidanger / Herøya salpeterfabriker. Han var direktør på Herøya fram til pensjonsavgang i 1953.
Person
Jurist Direktør
Juristen Karl Glad ble ansatt i Aker i 1972, og satt som toppsjef for konsernet fra 1980 til 1991. Gjennom hele 1990-tallet var han adm.dir. i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Har også hatt en rekke styreverv.
Person
Industrileder
Dansken Knud Graah kom til Norge i 1833, startet i 1946 og ledet helt til i 1906 det som ble en av de største tekstilfabrikkene i Norge, Nedre Vøiens Bomuldsspinnerie, senere Graahs Spinneri.
Person
Hansen, Hans Abraham (1815 - 1894)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Person
Jurist Politiker
Jens Chr. Hauge markerte seg først som Hjemmefronens reelle leder under okkupasjonen. Det første etterkrigstiåret tilhørte han Arbeiderpartiets indre krets, og satt som forsvarminister og justisminister. Fra 1955 drev han som advokat, men fikk gjennom flere tunge styreverv i særlig statlige bedrifter stor innflytelse over industripolitikken.
Person
Militær Skipsreder Godseier Forretningsmann
Caspar Herman Hausmann grunnla jernverket på Eidsfoss. Den gang hørte Eidsfoss inn under Jarlsberg grevskap og Hausmann måtte derfor forhandle med grev Wedel Jarlsberg om å anlegge et jernverk der.
Person
Ingeniør
Heggstad var bygningsingeniør og professor ved Norges tekniske høgskole. Etter å ha utdannet seg ved ingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og tatt eksamen i 1896, studerte han 1899–1900 ved den tekniske høyskolen i Dresden (nå Technische Universität Dresden).
Han var ansatt som ingeniør i Kanalvesenet (forløper til dagens Norges vassdrags- og energidirektorat) 1897–1902, og var deretter ingeniør ved Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania. Han arbeidet som konsulent ved forskjellige kraftutbyggingstiltak, blant annet fra 1903 som leder for reguleringen av Møsvatn i forbindelse med utbyggingen på Vemork kraftstasjon.
Fra 1912 var han professor i vassbygging ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) og seinere rektor ved NTH. Han deltok i utbyggingen av Kykkelsrud kraftverk. Senere ble han ansatt i Hydro i den første fase av utbyggingen av kraftstasjonene som skulle skaffe elektrisk kraft til Hydros fabrikkanlegg på Rjukan. I 1907 - 30 år gammel – ble han satt til å lede byggingen av dammer og tunneler som skulle gi vann til Vemork kraftstasjon (1911). Senere fikk han tilsvarende lederansvar for bygging av Såheim kraftstasjon på Rjukan.
Person
Ingeniør Forretningsmann Industrileder
Fredrik Hiorth var en allsidig industripioner i tiårene før og etter 1900. Han interesserte seg særlig for utnytting av landets vannkraft og mineralressurser. Etter praksis ved Kværner Brug utdannet han seg til ingeniør ved Chalmerska Institutet i Gøteborg fra 1871 til 1873. I 1878 kjøpte han Rodeløkken Jernstøberi. I 1892 greide Frederik Hiorth sammen med noen slektninger og forretningsforbindelser å få til en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor også hans egen bedrift ble integrert, og han selv ble administrerende direktør for Aktieselskabet Kværner Brug. Våren 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet sin egen forretning - F.Hiorth, Ingeniørkontor.
Person
Ingeniør
Holmboe ble i 1894 ingeniør utdannet fra Bergen tekniske skole (etablert 1875) og i 1897 fra den tekniske høgskolen i Berlin, i dag kjent som Technische Universität Berlin. Han jobbet også i et tysk ingeniørfirma på den tiden, men meldte i 1899 overgang til Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania, før han i 1905 fikk jobb i Hydro. Holmboe ledet forberedelsene til bygging av jernbane fra Notodden til Rjukan og var byggesjef for Tinnosbanen. Han var Rjukanbanens baneingeniør fra åpningen i 1909 til 1912 og deretter driftsbestyrer fram til 1929.
Person
Holta, Halvor Bjørnsen (1896 - 1979)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Person
Holta, Ole H. (1924 - )
Holta, Ole H. 1924-
Navneform fra kilden VIAF
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Person
Holta, Ole Halvorsen (1851 - 1928)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Person
Holte, Johan Berthin (1915 - 2002)
Holte, Johan B
Holte, Johan B., 1915-2002
[Engelsk]
Holte, Johan B., 1915-2002
[Tysk]
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Direktør
Person
Sivilingeniør Ralph Høibakk fra Rjukan var i 1970-årene med på å etablere en ny norsk data- og elektronikkindustri, først gjennom sitt eget selskap Nor-Data (Novit), og etter Tandbergs konkurs i 1978 som leder av det nye Tandberg Data.
Person
Foregangsmann for utvikling av pelagisk hvalfangst og industriell foredling av hval- og spermolje.
Person
Husmannsgutten O. Jakobson hadde uvanlige tekniske evner, og fikk kompensert for manglende skolegang da han ble ansatt som pedell ved katedralskolen i Oslo. Han sugde til seg kunnskaper i språk og naturfag, i tillegg til å skjøtte et verksted i skolens kjeller. Senere fikk han stipender for studiereiser, og startet i 1845 sitt eget verksted som utviklet landbruksmaskiner, damplokomobiler, vaskemaskiner og ruller.
Person
Andreas Jensen fra Kongsberg startet, sammen med sin storebror Jens, Myrens Mekaniske verksted i 1848.
Person
Jens Jensen fra Kongsberg var selvlært mekaniker som reiste rundt og bygde møller. I 1848 slo han seg ned i Christiania etter å ha vært på studiereiser utenlands, og fått ideer til maskiner og utstyr for industrien. Sammen med lillebroren Andreas og kompanjongen Knud Dahl startet han det som ble Myrens Verksted.
Person
Ingeniør
Ingeniør og industrileder.
Person