Tekstilfabrikk på Dalekvam i Vaksdal kommune, mellom Bergen og Voss. Grunnlagt av industripioner Peter Jebsen i 1979. Fabrikken var ein av dei store tekstilfabrikkane på Vestlandet, med 750 tilsette i 1945 - men etter dette har talet på tilsette har vore oppe i rundt 1100. Dale Fabrikker hadde hovudkontor i Bergen og tre fabrikkar i Vaksdal. Bomullsvarefabrikken på Dale kom først, i 1879, og i 1890 blei det bygd ein ullvarefabrikk og kamgarnsspinneri i 1912. Produksjonen har vore mangfaldig, frå sengetøy, gensarar og kofter, til strikkegarn og tekniske tekstilar. Dale Boligtekstiler vart ein del av Høie-Arne på 1980-talet, og 1990- og 2000-talet vart produksjonen etter kvart delt opp i mindre bedrifter.[nn]
Spinneri i Dalekvam, Vaksdal i Hordaland. Var ein del av Dale Fabrikker, og blei skilt ut som eiga bedrift og seinare dotterselskap under genserprodusenten Dale of Norway. Drive som eige selskap frå 2009. Kjent for varemerke med fuglenamn, blant anna Heilo, Falk, Erle og Lerke. Firmaet vart kjøpt opp av garngrossisten Gjestal / House of Yarn i 2014, og garnproduksjonen på Dale vart lagt ned.[nn]
Tekstilprodusent på Dalekvam i Vaksdal, og ein del av Dale Fabrikker. Garn og produksjonen av ferdige strikkeplagg vart skilt ut som ei eiga bedrift i 1991, under namnet Dale Garn og Trikotasje - seinare Dale of Norway. I 2009 vart desse to delane av produksjonen også delt i to bedrifter, Dale of Norway (strikka plagg) og Dale Garn (strikkegarn), sjølv om dei to heldt til i dei same lokala.[nn]
Skofabrikk og hjørnesteinsbedrift i Dale i Sunnfjord, starta som Dale Klogfabrik i 1899. Bergenske G. C. Rieber tok over drifta i 1911 og namnet endra til A/S Jarl Skofabrikk - og starta produksjon av sko med lærsålar i staden for kloggar, etter kvart mykje militærsko. Nytt namne- og eigarskifte i 1983 (Clouds of Norway) og 1986 (Dale Skofabrikk), før utflagging og konkurs i 2011. Produserte mykje vinter-, fritids- og bunadssko dei siste tiåra.[nn]
De Forenede Uldvarefabrikker ble dannet i 1916 for å effektivisere produksjonen gjennom samarbeid mellom en rekke ullvarefabrikker over hele landet: Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik (Klædefabrikken ved Hjula) og Grorud Tekstilfabrik.
På sletten rett over Bjølsenfossen startet Kristiania Pressgjærfabrikk gjærproduksjon i 1883. Mer gjær og mel måtte til for å brødfø den sterkt økende befolkningen i Oslo. Produksjonen startet i lokaler i Trexhowsgate nr. 1 på Sandaker. I 1918 ble gjarfabrikken slått sammen med flere konkurrenter og anlegget utvidet under navnet De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S. Navnet kan sees i dag i en flott smijernsport inn til det store boligfeltet som reiser seg der Iduns gjærfabrikk lå helt til 2005.
Ett stångjärnsbruk anlades vid ån från Hängasjö i Ryd, Götheryds socken i Kronobergs län 1728 eller 1730. Orten kom senare att kallas Delary. Från 1840-talet fanns här masugn, stångjärnshammare och knipphammare samt gjuteri. Från 1872 fanns här en sulfatfabrik för pappersmassa. Verksamheten nedlagd 1981.[sv]
Den Norske Trikotagefabrik er ein tidlegare trikotasjefabrikk i Drammen, som blant anna produserte undertøy, golfjakker, gensarar, badedrakter, ytterklede, kjolar og metervare. Bedrifta hadde 100 tilsette i 1970, og produserte blant anna i merkevara Palmett.[nn]
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.