: fiskeart som må ha temperaturer under 20 grader...
Term
< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom forårsaket av Vibrio salmonicida. Sykdommen ble første gang registrert i Norge i 1977 i et anlegg i Nord-Norge, og i 1979 forårsaket den omfattende dødelighet i fiskeoppdrettsanlegg på Hitra og Smøla, derav navnet «Hitrasyke». De kliniske symptomene er ofte lite spesifikke, men fisken virker sløv og dorsk og kan stå høyt i sjøen med hodet mot notposen. Kramper og spiralaktige svømmebevegelser er ikke uvanlige. Det er ofte blodige ødemer i gattregionen; gattet rager gjerne noe frem. Som oftest er det blødninger i huden under buken, og det kan finnes gråhvite sårdannelser i huden på sidene, tilsvarende dem man finner ved vibriose. Gjellene er anemiske. Innvendig finner man ofte serøs eller blodig væske i hjertesekken og bukhulen. Leveren er gjerne forstørret, gul, misfarget og som regel gjennomsatt av større eller mindre punktformige blødninger. Milten er gjerne skittengrårød. I mange tilfeller forekommer blødninger i bukhinnen, svømmeblæreveggen, fettvevet rundt tarmen og i mage-/tarmvegg. Tarminnholdet kan være blodig. Til behandling av sykdommen brukes bredspektrede antibiotika eller kjemoterapeutika (oksolinsyre, oksytetracyklin). Vaksinasjon benyttes som forebyggende behandling med godt resultat.
Term
< Skjell
Kamskjell hører til muslingfamilien. De kan hoppe langs havbunnen ved å åpne og klappe sammen skallene, men kan også feste seg til underlaget ved byssustråder. Kamskjell er meget utbredt i havet, og det finnes flere arter langs Norges kyst. Flere av dem er spiselige. Det største i våre farvann er stort kamskjell, Pecten maximus. Kamskjell som matvare omsettes først og fremst etter fangst, men det foregår også oppdrett. Kamskjelldyrking baseres på kunstig klekket yngel og havbeite. Yngelen settes ut på havbunnen, og skjellene høstes når de er utvokst - dette tar omlag fem år.
Term
/ Kamskjelldyrking
Kamskjelloppdrett skjer i relativt liten skala, og har samme utfordringer som oppdrett av andre marine arter; gyting, klekking og startfôring. I dag (1996) brukes villfangede skjell som stamdyr; disse tas inn i klekkeriet noen uker før gyting. Allerede ett døgn etter gyting har eggene utviklet seg til en svømmende larve. I de neste tre ukene er larvene frittsvømmende, før de gjennomgår en metamorfose og bunnslår ("settling"). Etter settlingen utvikler de et munn-/gjelleapparat. Når yngelen er blitt 2 mm, overføres den til plastkasser som henger fritt i sjøen. Siste ledd i produksjonen er å spre skjellene utover havbunnen for at de skal vokse til 10 cm store matskjell. Skjellene er salgsklare 4-5 år etter gyting.
Term
/ CO2
CO2, ved alminnelig temperatur og trykk en fargeløs gass med svak syrlig lukt og smak.
Term
< Virussykdom
Kalles også CMS eller «hjertesprekk», og er en kronisk hjertelidelse hos oppdrettslaks. Sykdommen oppdages vanligvis ikke før i sluttstadiet av sykdomsutviklingen da tilsynelatende frisk fisk dør av akutt hjertesvikt. Vanligvis er det stor laks i sjøvann som rammes. Ved obduksjon finner en gjerne at hjertesekken er full av blod/blodkoagler som følge av at forkammeret har sprukket. Årsaken er foreløpig ikke kjent, men man mistenker at sykdommen er smittsom og forårsaket av et virus.
Term
< Ferskvannsfisk
Benfisk i karpefamilien, en varmtvannsfisk som oppdrettes i ferskvann. Den oppdrettes ofte i naturdammer der den lever på plankton, smådyr og annet fôr som finnes i dammen, men i intensivt oppdrett er det vanlig med tilskudd av tørrfôr.
Term
< Ferskvannsfisk
Karpe er blitt oppdrettet i naturdammer i Kina i mer enn 4000 år. Den forekommer i en rekke ulike varianter: lærkarpe som mangler skjell, radkarpe med en skjellrekke noe over sidelinjen, speilkarpe med noen rader store uregelmessige skjell, og skjellkarpe med hele kroppen dekket av store, likeartede skjell. En spesiell variant – koikarpe – er utviklet som ornamentfisk for bruk i utendørs og innendørs dammer. Oppdrett av koier en stor industri, og det produseres fisk av et utall fargevarianter. Karpen som oppdrettes i dambruk i Europa er en variant av vanlig gresskarpe, Cyprinus carpio.
Term
< Lufting av vann
En type lufter som fjerner gasser fra vannet. Vann sildrer gjennom perforerte plater.
Term
Katadrome fiskearter vokser opp og gyter i saltvann og foretar næringsvandring til ferskvann. Ål er den eneste katadrome arten som er aktuell i havbrukssammenheng.
Term
< Ernæringsbetinget sykdom
Blakking av øyets linse. Kan forekomme på grunn av mangel på histidin i fôret.
Term
Innsats for å beskytte tauløkke.
Term
< Leppefiskskjul
Kunstig tare av plast som henges opp i merdene for å gi rensefisken et skjulested og sikre trivsel.
Term
< Lusemiddel
En type legemiddel mot lakselus. Kitinsyntesehemmere bør brukes restriktivt i perioden juni - august av hensyn til toksisitet overfor andre krepsdyr. Kitinsyntesehemmere benyttes ofte i kombinasjon med andre legemidler.
Term
: kjede der leddene er fremstilt av ovale ringer...
Term
Nedkjøling av fisken enten før slakt (levendekjøling) eller etter slakt (etterkjøling).
Term
Kjønnsmodning av oppdrettsfisk er ikke ønskelig ettersom det fører til vekttap, redusert slaktekvalitet og ofte økt dødelighet. Kjønnsmoden ørret og laks mister dessuten evnen til å regulere vann- og saltbalansen i sjøvannet, og vil etter hvert kunne dø av vanntap dersom de blir holdt i merd i sjø.
Term
Fellesbenevnelse på rogn, melke og tilsvarende som brukes i kunstig befruktning av akvakulturdyr.
Term
Bro fra land eller fôrflåte ned til et stålanlegg, for kjøring med truck og liknende.
Term
< Klekkeutstyr
En bakke for utklekking av øyerogn, ofte står klekkebakker i en klekkerenne. En klekkebakke har tre komponenter i tillegg til selve bakken; en finperforert rist i bunnen som vannet fra klekkerennen skal gå opp gjennom, en substratmatte over denne (for eksempel en vanlig dørmatte med tett plastbust) som fungerer som støtte og gjemmested for den nyklekte yngelen, og en grovperforert rist av plast som ligger løst oppå substratet; på denne risten legges rognen. Når yngelen klekkes vil den søke gjennom hullene og ned i substratet.
Term