Fôr som gis fiskeyngelen i startfôringsfasen. Startfôret har liten partikkelstørrelse og høyt fettinnhold.
Term
Når lakseyngelens plommesekk er brukt opp, flyttes yngelen fra klekkeriet og over i fiskekar, og er da klar for å begynne å ta til seg fôr, i en vanntemperatur på 10-14 grader. Yngelen utsettes nå for svak belysning hele døgnet, og startforingsperioden varer i seks uker, til fôropptaket er godt innarbeidet. Etter dette blir yngelen sortert og plassert i større kar.
Term
En del av settefiskanlegget, hvor fiskeyngelen gis fôr for første gang etter at næringen i plommesekken er brukt opp. Karene i startfôringsavdelingen er som regel små, fisketettheten høy, vannstanden er lav og vannutskiftningen høy. Normalt sorteres yngelen når den har nådd cirka 1 gram i vekt, og flyttes eventuelt til en inneavdeling for videre vekst - noen anlegg bruker også startfôringsavdelingen som en inneavdeling. Startfôringsperioden varer i omlag 6 uker.
Term
Karene som fiskeyngelen går i under startfôringsperioden i settefiskanlegget. Karene kan gjerne være små, vannstanden er lav og tettheten av fisk høy.
Term
Gråsteinbit (Anarhicas lupus) og flekksteinbit (Anarhicas minor) er i nær slekt; flekksteinbiten vokser raskere og blir senere kjønnsmoden og er derfor mer aktuell for oppdrett. I oppdrett ligger steinbiten i ro på bunnen av karet mesteparten av døgnet, men kommer opp til overflåten for å spise. Den oppdrettes gjerne i kar eller dammer på land.
Term
< Vaksinering
En form for vaksinering av oppdrettsfisk der vaksinen sprøytes inn i fiskens bukhule rett framfor gattfinnen. Dette er den vanligste formen for vaksine i dag. Fisken må bedøves i forkant. Det er utviklet vaksinasjonsmaskiner som tar seg av selve vaksinen, men røkteren må transportere fisken til maskinen, bedøve dem og mate dem inn i maskinen.
Term
< Anadrom art
Stillehavslaksen (Onchorhynchus) hører naturlig hjemme i nordre del av Stillehavet, og går opp i vassdragene for å gyte. Det er flere arter av stillehavslaks; Pink eller pukkellaks, Chum, Chinook, Coho og Sockeye. Stillehavslaksen er i nær slekt med atlanterhavslaksen. Noen av artene har vært prøvd som oppdrettsfisk i USA og Canada.
Term
: Sikring for uvær
Når det er meldt dårlig vær, går man ekstra runder ute på anleggene og sikrer alt som er løst eller sitter dårlig fast. Meget viktig rutine.
Term
< Sortering
Betegnelse på den største fisken ved sortering.
Term
: Testing av bruddstyrke
Alt av tau, trosser, kjettinger og wirer blir strekktestet. Både som nytt og under resertifisering.
Term
Påkjenning, belastning; medisinsk og psykologisk begrep introdusert av kanadieren H. Selye i 1936. Stress er et meget vidt begrep, og refererer dels til et vidt spekter av krevende fysiologiske og psykologiske påvirkninger (stressorer), dels til organismens totale reaksjon på slike (ressursmobilisering). Oppdrettsfisk kan for eksempel oppleve stress ved håndtering, trenging, eller pumping inn og ut av brønnbåt. Stresset manifesterer seg som endring i fiskens blodkjemi og i muskelaktivitet (fluktrespons), og det kan resultere i dårlig fiskevelferd, sykdom eller død.
Term
Stryking er å presse ut rognen av hunnfisken og melken av hannfisken. Prosessen tar to-tre minutter. Er rognen passelig moden, er det nok med gjentatte lette trykk bakover langs buken på fisken. Siden blandes rogn og melke.
Term
< Strømforsyning
Strømforsyningen fra fôrflåten og ut til merdene går vanligvis via en eller flere strømflåter. Dette er små flåter med påmonterte koblingskap. En tykk kabel med 400V, går fra fôrflåta ut til strømflåta. Derfra fordeles tynnere kabler med 220V ut til merdene.
Term
: Elektrisk strøm
Alle oppdrettsanlegg drives av elektrisk strøm. De forsynes enten av aggregat eller via strømkabel fra land.
Term
Strømhastigheten i sjøen er en viktig faktor ved plassering av et merdanlegg.
Term
< Strømforsyning
Fra fôrflåta og ut til strømflåta og videre til merdene går det strømkabler. På merda står strømskapet, som fordeler strøm ut til f.eks. lys, kamera, loggere osv. Det brukes store mengder strømkabler i næringen.
Term
: Måling av havstrømmer
Strømmåling er det viktigste leddet for å finne gode lokaliteter for oppdrett. Jevn strøm med lite stillstand er et ufravikelig krav for å sikre fisken et godt merdmiljø med nok oksygen. For skjell: sikre nok oksygen og næringstilførsel.
Slike målinger kreves i forbindelse med søknad på nye lokaliteter og lokalitetsklassifisering. For at en strømmåling skal bli godkjent av Fiskeridirektoratet, må strømmåleren ha stått ute sammenhengende i minst én månefase (28 døgn) og på bestemte dyp – avhengig av oppdrettstype.
Term
Nettingstrømpe som fylles med blåskjellyngel etter at disse først er samlet opp på yngelsamlere i sjøen. I strømpene vokser yngelen videre i sjøen, kryper ut og fester seg til utsiden etter hvert, og vokser til høsteferdig størrelse der.
Term