Helvig av Holstein (1260? - 1324?) [sv]

Helvig av Holstein (eller Helwig eller Hedvig) (født 1260, død 1324) var en svensk dronning, gift med Magnus Ladulås. Hun var barn av grev Gerhard I av Holstein (død 1290) og Elisabet av Mecklenburg (død 1280), i sin tur i datter av fyrst Johan I av Mecklenburg.

Helvig ble gift med den svenske kongen Magnus Ladulås i Kalmar slott i 1276. Hun ble kronet den 29. juli 1281 i Söderköping, forøvrig den første kroningen i Sverige av en kongelig gemal. Hun fikk gården Dåvö i Munktorp i Västmanland med derunder herred som gave av sin ektemann. Hun grunnla, sammen med sin mann, Gråbrödraklostret i Stockholm og flere andre kirker og klostre. Som dronning ble hun dog ikke mye hørt av til tross for at hun holdt den posisjonen i fjorten år. Hun levde et tilbaketrukket liv, både som dronning og som dronningenke og dronningmor.

Da Helvigs far Gerhard ble tatt til fange under folkungeopprøret (1278–1280) av opprørske adelsmenn i Skara i 1278 søkte hun tilflukt i byens nonnekloster.

Etter ektemakens død i 1290 fungerte Helvig som utøver av hans testamente. I 1291 trakk seg tilbake til sin eiendom Dåvö i Västmanland. Det er ikke kjent om hun utøvert noen politisk rolle, formelt eller uformelt, under eller etter regimet til hennes ektemake. Hun ble beskrevet som en adelig, lojal og fredselskende morsfigur, plaget av konfliktene mellom hennes sønner. Hun fungerte som fostermor for hennes eldste sønns framtidige hustru, prinsesse Märta av Danmark som tilbrakte barndommen i Sverige ved hoffet i tiden etter 1290. I 1302 var Helvig tilstede ved kroningen av hennes sønn Birger Magnusson.

Omstendighetene når døde er uklare. Hun levde i Dåvö ennå den 7. mars 1324, men var død før 14. februar 1326. Hun ble trolig begravet ved siden av ektemaken i Riddarholmskyrkan i Stockholm da det er funnet to kvinneskjelett i Magnus Ladulås’ gravkammer, antagelig Helvig og hennes datter Rikissa.