Søren Onsager (født 6. oktober 1878 i Holmestrand, død 28. november 1946 i Oslo) var en norsk maler.
Søren Onsager var elev av Harriet Backer og Kristian Zahrtmann. Han var inspirert av Edvard Munch og fransk kunst, og er blitt karakterisert som ny-impresjonist og raffinert kolorist med flere akt- og landskapsbilder.
Onsager var påvirket av de franske impresjonistene, f.eks. Auguste Renoir, Alfred Sisley og Edgar Degas. Dette kan man se i penselstrøk og fargebruk i Badestranden ved Son (antagelig 1912). Unge jenter på ulikt vis var hans yndlingsmotiv i unge år, noe man kan se i f.eks. Dobbelakt (1908-se foto) Onsager solgte godt utover på 1900-tallet, bl.a. ved hjelp av galleri og auskjonsfirma Blomquist. Seinere malte han også interiørbilder, f.eks. Systue (1917-se foto)
I 1940 meldte Onsager seg inn i Qusilings tyskvennlige Nasjonal Samling (NS). NS-myndighetene utnevnte ham til professor ved Kunstakademiet under andre verdenskrig og til "direktør" ved Nasjonalgalleriet etter Jens Thiis i 1941. Som galleridirektør arrangerte han blant annet utstillinga «Kunst og ukunst» i 1942 der han etter tysk forbilde forsøkte å latterliggjøre kommunistisk og ekspresjonistisk kunst og løfte fram den «riktige», «nasjonale» kunsttradisjonen. Han mistet posisjonene ved krigens slutt våren 1945.
Etter krigen ble Onsager tiltalt for landssvik. Han døde i fengsel i 1946 etter lengre tids sykdom før saken hans kom opp.