Samuel Herskow (født 4. februar 1922 i Transylvania) opprinnelig Herskowitz, er en rumensk-ungarsk fotograf som kom som flyktning til Hamar i 1952. Han hadde fotoforretningen Foto Hersco i Torggata 72 på Hamar, og var aktiv både der og på Elverum i åtte års tid fra oppstarten i 1955. Før det hadde han jobba tre år som ansatt hos Carl Gustav Normann.
Han var sønn av handelsmann Heinrik Herskowitz (f. 1894) og Frida Herskowitz f. Rosenberg (f. 1904), og var deres eldste barn. Da han ble født tilhørte området Romania, og han gikk på rumensk skole som nbarn. Først i 1940 ble en del av Transylviania, inkludert området hvor familien Herskowitz bodde, en del av Ungarn.
Som jøde ble han under andre verdenskrig sendt til dødsleiren Auschwitz, der han mot alle odds overlevde fra 1944 til krigens slutt våren 1945. Foreldrene og tre søsken omkom i leiren, mens Samuel og broren Martin overlevde. De to brødrene klarte å holde sammen under dødsmarsjene, da de ble overført til Dachau, Waldlager og Mühldorf. Da amerikanske soldater befridde dem den 1. mai 1945 veide Samuel Herskow bare 35 kilo. Han hadde også poådratt seg tuberkulose.
Etter en tid i Tyskland ville han helst til Israel, men i den nyoppretta staten var det ikke mulig å få den medisinske behandlinga han trengte. I stedet klarte han å komme med på kvoten av jødiske flyktninger til Norge. Da han kom til Hamar var han registrert som såkalt «minus-flyktning», hvilket vil si at han hadde dårlig helse, og at det ble antatt at han måtte forsørges av fellesskapet. Dette viste seg altså å ikke være riktig, ettersom han ble i stand til å jobbe som fotograf. Faktisk var han nær 90 år gammel i 2012 fortsatt i stand til å ta på seg fotooppdrag i Israel.[1]
Han hadde blitt utlært som fotograf i Cluj i Ungarn før han kom til Norge. Kort tid etter at han kom til Hamar etter et kuroppphold med tuberkulosebehandling på Lillehammer, fikk han jobb hos Carl Gustav Normann. Han fikk snart ansvaret for Normanns forretning på Elverum, og flytta dit. Der bodde han til 1955, da han vendte tilbake til Hamar og starta egen forretning. For å kunne gjøre det måtte han ha handelsbrev, så han måtte gjennom et handelsskolekurs på Elverum. Der fikk han beste karakter i norsk, bare tre år etter ankomsten til Norge. Konkurransen med Normann førte ikke til problemer mellom de to; tvert imot forble de gode venner. Fotograf Frits Solvang gikk i lære hos Herskow, og arbeida i forretningen hans.[2]
Da en større gruppe flyktninger fra Ungarn ankom Hedmarktoppen i 1956 ble Samuel Herskow og hans venn Mosé Løwinger, som hadde kommet til Norge sammen med ham, bedt om å være tolker. I 1958 ble han gift med Hedda Kolin, som var fra Budapest og som hadde kommet til Norge som flyktning. De fikk den 1. januar 1959 dattera Ingrid. I 1960 ble Samuel Herskow norsk statsborger.
Herskow la ned firmaet i 1963 og reiste til Danmark sammen med kona og deres datter. Han trivdes svært godt på Hamar, men stedet ble for lite for kona, som hadde store traumer etter krigen og flukten fra Ungarn. Det ble ikke bedre for henne i København, og i 1965 flytta de videre til Israel, der de har bodd siden. Han ville starte opp fotoforretning i Tiberias, ved Genesaretsjøen, men han slet med at han ikke kunne hebraisk. Redninga ble en mann i byen som ville lære å fotografere, og som i bytte mot læretid hos Herskow lærte ham hebraisk.
Dessverre ble det ikke bedre for kona Hedda i Israel, og etter to år ble de skilt. Samme år, i 1967, opplevde han seksdagerskrigen. Det positive som kom ut av denne kobflikten var at norske soldater ble stasjonert i Midtøsten, og mange oppsøkte Herskow for å bli fotografert – ryktene gikk fort om den norsktalende fotografen i Tiberias.
I 1973 ble han gift med Herzelia.
Samuel Herskow besøkte i 2011 Norge, i forbindelse med at Mosé Løwinger mottok Kongens fortjenstmedalje. Samme år la han ned forretningen i Tiberias, i en alder av 89 – men som nevnt har han også senere tatt oppdrag.
I 2012 ble hans historie fortalt i boka Drama om liv og død : jødisk historie i Hedmark. I arbeidet med boka deltok han som informant.
- ↑ «Utgir bok om jødenes skjebne» i Dagen 2012-10-04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Se artikkel om Frits Solvang og «Alvdølen Frits Solvang til topps i Luftforsvarets fotokonkurranse» i Arbeidets Rett 1961-06-07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
I arbeid...