Emelius Jentoft Johansen Nyholmen (1897-1972) var bygdefotograf i Herøy på Helgeland. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.
Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på Lånan i daværende Tjøtta kommune på Helgeland[1]. Foreldrene het Anette Pauline (f. 1877, d. 1964 og Johan Edevart Johnssen (f. 1864, d. 1940)[2]. De skal ha vært innerster de første årene, på Sørgården i Lånan[3]. I folketellinga fra 1900 er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Sandvær[4]. Plassen ble etter hvert hetende Nyholmen[5]. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte[6] i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid tuberkulose i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker[7].
I 1923 gikk han i lære hos en fotograf i Lurøy, muligens Alf Viking. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf[8]. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en jordkjeller, med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten[9].
De økonomiske nedgangstidene medførte imidlertid at fotografering ikke kunne bli noen særlig lukrativ geskjeft, og i alle fall ikke om man bare skulle fotografere bryllup og begravelser i nærmiljøet[10]. Nyholmen reiste derfor også en del rundt omkring i fiskeværene i regionen, blant annet i Skjerværet i Vega og Skibbåtsvær i Herøy, der han tok portretter og gruppebilder av fiskerne[11]. Fra 1930-tallet av utvidet han virksomheten ved å også tilby fremkalling av film fra amatørfotografer[12]. Markedet forble uansett lite og ustabilt, og den tiltagende amatørfotograferingen stjal markedsandeler fra bygdefotografen[13]. Innføring av ny fiskeriteknologi på denne tida gjorde det på sin side fysisk lettere å drive som fiskere, for de som hadde skavanker. Nyholmen konsentrerte seg derfor mer og mer om fisket, og sluttet å fotografere et stykke utpå 1930-tallet. Under krigen tok han en tid bilder av folk til bruk på legitimasjonskort[14].
Emelius Nyholmen døde hjemme på Nyholmen i 1972. 60 glassplate-negativer er bevart etter ham. De fleste motivene er portretter og gruppebilder, men der er også noen landskapsbilder og motiver med arbeid og dagligliv.[15].
- ↑ Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.
- ↑ Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.
- ↑ P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.
- ↑ Folketelling 1900.
- ↑ P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.
- ↑ Wold 1984, side 46.
- ↑ Wold 1984, side 46-48.
- ↑ Wold 1984, side 48.
- ↑ Woll 1984, side 53.
- ↑ Wold 1984, side 49, 52.
- ↑ Wold 1984, side 49-51.
- ↑ Wold 1984, side 53.
- ↑ Wold 1984, side 53.
- ↑ Wold 1984, side 54.
- ↑ Wold 1984, side 54-55.
I arbeid...