Hans Jacob Stabel (født 27. august 1769 på Onsøy, død 7. januar 1836 på Toten) var prest og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Stabel ble født på prestegården i Onsøy, hvor hans far Johannes Bruun Stabel var sogneprest. Selv ble han cand. theol. i 1792 og fikk stilling som personalkapellan i Onsøy. Fra 1799 var han residerende kapellan i Slidre i Oppland, til han i 1806 ble sogneprest i Sør-Aurdal. Her ble han i seksten år inntil han ble sogneprest i Kristiansand, 1822-25. Deretter sogneprest i Østre Toten fra 1825 til han døde på prestegården i 1836.
På Eidsvoll representerte Stabel Christians Amt og ble regnet til Selvstendighetspartiet.
Han hadde ikke noe eget program for møtet på Eidsvoll, men hadde underskrevet Lauritz Weidemanns grunnlovsforslag, og sentralt i dette forslaget var den såkalte «innfødsretten». Kun innfødte nordmenn skulle få embeter, av frykt for at Storting og embetsverk skulle tas over av utenlandske embetsmenn.
Stabel bygget en ny prestegård i Sør-Aurdal i 1810. Hovedbygningen og flere uthus består fortsatt. Særlig imponerende er det at hovedbygningen har beholdt flere av de store empirevinduene. Prestegården er fredet av Riksantikvaren. I forbindelse med Grunnlovsjubileet 1814-2014 blir hovedbygningen rehabilitert.