Andreas Edvard Disen (født 4. august 1845 i Modum og død samme sted 18. februar 1923) var en norsk maler. Disen er særlig kjent for sine skildringer av det norske høyfjellet.
I store deler av sin samtid hadde Andreas Disen et godt navn som billedkunstner. Han nøt anerkjennelse både i Norge og utenfor landets grenser. Hans arbeider var etterspurt. En stor del av bildene hans finnes i dag i Tyskland, Danmark og Sverige.
Andreas E. Disen skildret fjellet med udiskutabelt talent, betydelig naturkunnskap, velutviklet malerteknikk, kunstnerisk innlevelse og en inderlig kjærlighet til fjellheimen. Han var en favoritt hos Hans Fredrik Gude, landskapsmaleriets ubestridte norske mester, og en skattet pedagog for en hel generasjon norske billedkunstnere fra midten til slutten av 1800-tallet.
Andreas Disen fikk en ufrivillig rolle som "syndebukk" i et stort kunstneropprør og påfølgende boikott mot Christiania Kunstforening i 1881. Opprøret og boikotten dannet grunnlaget for opprettelsen av Høstutstillingen i 1882, som så ble til Statens Kunstutstilling i 1884. Begge deler var viktige begivenheter i norsk kunsthistorie.
Andreas Edvard Disen som maler ble sterkt preget av disse hendelsene. Som moden kunstner havnet han i skyggen av yngre kolleger som stod for nye strømninger og tendenser i malerkunsten i Norge. Resignert forlot Disen kunstnermiljøet i Kristiania. Han dro tilbake til sin barndoms Modum, hvor han bodde til sin død. Men han fortsatte å male sine spesialmotiver, som i glansdagene hadde gitt ham et godt navn og rykte i inn- og utland: Det norske fjellet i alle dets fasetter.
I våre dager blir Andreas Disens kvaliteter som billedkunstner igjen hentet fram. Han var en av de romantiske "fjellmalerne", og malte det norske høyfjellet med «sterk følelse for form og linjevirkning...(og med)...klar og sikker tegning», slik det sies i Norsk kunstnerleksikon.