Abraham Pihl (født 3. oktober 1756 i Gausdal, død 20. mai 1821 på Arnkvern i Furnes i Hedmark) var en norsk teolog, astronom, arkitekt og urmaker. I 1789 ble han sogneprest i Vang kirke, hvor han fjorten år senere ble prost. Han var blant de fremste norske vitenskapsmenn fra dansketiden, og er en av det norske urmakerfagets grunnleggere. Han blir omtalt som en av tidens vidsynte prester og forsvarte blant annet Hans Nielsen Hauge. Han var en av tidens kjente potetprester.
Han var medlem av Det Kongelige Danske Videnskabers Selskap og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og han var ridder av Dannebrogsordenen. Biskop Claus Pavels beskrev ham som «Polyhistor og Tusindkunstner»:
Han var Geometer, Mechaniker, Optiker, Astronom til temmelig Grad af Fuldkommenhed. Han dreiede, malte, gjorde Smede- og Snedkerarbeide, var Uhrmager, Glaspuster, Medikus, Desillateur, kort alt hvad nævnes kan – undtagen Philosoph og Theolog.
Den tyske geologen Leopold von Buch besøkte Vang før 1810 og var svært imponert over Pihls utstyr, og Pihls vitenskapelig og tekniske innsikt. Buch omtalte Pihl som en av de merkeligste menn i Norge. Ifølge Buch var Pihls kikkerter berømte også utenfor Norge. Christen Pram uttalte: «En aldeles siælden, og synderlig fortræggelig mand.»
Paul Winsnes var kapellan hos Pihl om lag ett år og Pihl var fadder for Paul og Hanna Winsnes' datter Barbra. Den teoretisk anlagte «grundtvigianer» Paul Winsnes kom dårlig overens med den praktiske rasjonalist Pihl. Edvard Storm Munch var huslærer en tid hos Pihl før han fullførte teologistudiet.