: kulturbetinget produksjon av akvatiske organismer
Alle former for kulturbetinget produksjon av fisk og andre akvatiske organismer, til mat og andre formål, i sjø, brakkvann og ferskvann.
: fargeløs gass med stikkende lukt
Fargeløs gass med stikkende lukt, lett løselig i vann. Avfallsstoff etter fisk i oppdrett.
< Parasittær sykdom
Gjellesykdom hos oppdrettsfisk, forårsaket av amøben Paramoeba perurans. Amøben setter seg på fiskens gjeller; områdene som blir kolonisert og skadet blir lyse og slimete og kalles "patcher". AGD ble påvist første gang i Norge i 2006. Ferskvannsbehandling i 2-3 timer er den beste måten å behandle angrepet laksefisk på; som et alternativ har bad med hydrogen-peroksyd vært brukt.
: art av fisk som gyter i ferskvann men vandrer...
Laks og regnbueørret er anadrome laksefisk. Det vil si at gyting, klekking og vekst frem til utvandringsferdig stadium (smoltifisering) foregår i ferskvann. Etter smoltifisering vandrer fisken ut i havet på næringssøk, men vender senere tilbake til ferskvann for å gyte.
: båt for arbeid på oppdrettsanlegg
Båt som brukes i arbeidsoperasjoner på én lokalitet.
< Anadrom art
Den mest verdifulle ferskvannsfisken i Norge. Laksen er meget ettertraktet både som matfisk og sportsfisk og er gjennom oppdrettsnæringen blitt en særdeles viktig eksportvare. Vill atlanterhavslaks gyter om høsten, rognen klekkes våren etter, og lakseungene lever fra ett til fem år i elvene før de gjennomgår den såkalte smoltifiseringsprosessen og vandrer til havs. De er da 12-20 cm lang. Laksen kommer tilbake på gytevandring etter en eller flere vintre i sjøen, som regel til den elva den vandret ut fra. Den atlantiske laksen egner seg godt for oppdrett under norske forhold, fordi den vokser godt på lave temperaturer. Lakseyngel fôres i settefiskanlegg frem til det stadium da den kan settes i sjøen (smolt). Den smoltifiserte yngelen blir da overført til flytende innhegninger i sjøen (merder), der den fôres til den har nådd gunstig slaktevekt.
/ Avliving
Avlivning av oppdrettsfisk skal skje mens fisken er bedøvet. Fisken skal dø ved blodtap fra hjernen ved at arterier i gjellebuene overskjæres. De to dominerende metodene er at fisken bedøves enten med slag i hodet eller med strøm, etterfulgt av blodtapping som sikrer at fisken dør før den våkner opp av bedøvingen. For de slakteriene som benytter slagmaskin, så pumpes eller håves fisken inn i et atferdsbasseng. Fisken svømmer mot strømmen og inn i en kanal hvor den så glir automatisk inn i maskinen som gir den slag i hodet og bløgger den samtidig. Når svak fisk (svimere) eller skadet fisk avlives ute på en lokalitet, gjøres det enten ved slag mot hodet og overskjæring av gjellebuene, eller ved overdose av bedøvelse.
: Fjerning av lakselus
Fjerning av lakselus fra oppdrettslaks. Kan skje ved hjelp av medikamentelle eller ikke-medikamentelle metoder.
< Bakteriell sykdom
Sykdom som kan angripe alle årsklasser av laksefisk, forårsaket av bakterien Renibacterium salmoninarum. BKD er en kronisk, systemisk sykdom. Hos yngel kan det opptre dødelighet uten synlige forandringer, mens det hos eldre fisk kan observeres ytre forandringer i form av utstående øyne (exophthalmus), væske i bukhulen (ascites), kraterformede sår i huden og bleke gjeller. Innvendig kan det sees svulne, forstørrede nyrer, gjennomsatt av større og mindre granulomatøse nekroser (lokal vevsdød). Tilsvarende forandringer kan også sees i milt og lever. I nyrene kan det også påvises pussfylte abscesser, unntaksvis kan slike abscesser også observeres i muskulaturen. Antibiotikabehandling er stort sett uten virkning, og foreløpig finnes det ikke vaksine mot sykdommen.
: kar for bedøving av fisk
Kar, helst lyst på farge, som fylles med bedøvelsesmiddel og brukes for å bedøve fisken så den blir håndterbar før telling av lakselus. Laksen slippes etter telling tilbake i merden.
: middel for bedøving av fisken
Middel som brukes i bedøvelseskar for å bedøve fisken så den blir håndterbar før telling av lakselus eller andre prosesser som nødvendiggjør håndtering.
: at alger og andre organismer fester seg til...
Begroing av nøtene i merdene - alger og andre organismer som fester seg til notveggen - skaper nedsatt vannsirkulasjon og dårligere vekstforhold for fisken. Blåskjell er den arten som kan skape de største problemene og mest arbeid for oppdretteren; tang, sekkedyr, rur, mosedyr og svampedyr er andre arter som trives på nøtene.
Berggylt
Berggylt
Nynorsk
Knossa - (Dialekt (DIAL))
< Leppefisk
Den største av leppefiskene i norske farvann, kan bli opptil 60 cm lang. I havbrukssammenheng holdes den i merdene og brukes den til å spise lus av oppdrettslaksen.
< Leppefisk
Den minste og vanligste av leppefiskene i norske farvann, i havbrukssammenheng kan den brukes til å spise lakselus av fisken i merdene.
: ståplattform for betjening av maskineri eller...
I slakteri/videreforedling; plattform inntil ulikt maskineri, som driftspersonale står på når fisken håndteres eller maskineri betjenes.
: mengden levende fisk målt i kilo eller tonn
Den til enhver tid stående biomasse av levende fisk, målt i kilo eller tonn. Biomasse er oppgitt i levende vekt.
: Prosess hvor fiskens gjellebuer, hovedblodårene...
Avlivningsprosess hvor man skjærer fisken slik at blodet renner av den. Utføres på en av følgende måter: overskjæring av blodåren fra hjertet til gjellene (overskjæring av kverken), ensnittsmåten, eller overskjæring av de to hovedblodårene fra gjellene på hver side av ryggbeinet (snitt under gjellelokk inntil ryggbein), tosnittsmåten, eller overskjæring av gjellebuene (for oppdrettsfisk). I oppdrettsnæringen skjer bløgging i dag gjerne maskinelt i en bløggerigg ved stikk i gjellebuene, gjerne etter automatisk scanning/avfotografering for bestemming av stikkpunkt.
Blåskjell
Blåskjell
Nynorsk
Kråkeskjell - (Dialekt (DIAL))
< Sjømat
Blåskjell er en svært vanlig art av saltvannsmuslinger i blåskjellfamilien (Mytilidae), underklasse Pteriomorphia. Blåskjell brukes som agn og som mat. Blåskjelldyrking er også en næringsvirksomhet. Blåskjellene er stort sett stasjonære, men de kan også flytte på seg ved hjelp av en fot som de kan strekke langt ut av skallet. I foten er også en kanal som skiller ut et stoff som stivner når det kommer ut i sjøen; dette stoffet bruker blåskjellet til å lage tråder til å forankre seg med. Blåskjell lever av planktonorganismer.
< Skjelldyrking
Blåskjelldyrking er i prinsippet svært enkelt; man henger ut tau (yngelsamlere) i sjøen om sommeren, til den tiden da blåskjellyngelen setter seg. Blåskjell fôres ikke, men lever av alger som finnes i havet. 2-3 år senere kan man høste blåskjell. I større målestokk kan blåskjell dyrkes på bunnen, på påler, under flåter, ved hjelp av bøyer og utriggere fra land, og så videre.
< Leppefisk
Benfiskart i leppefiskfamilien. Hunnen som er svært ulik hannen i farge og delvis i form kalles rødnebb.
I arbeid...