< Spissbåt
En robåt med ett eller to par årer, som har slektninger, hovedsakelig langs Drammensvassdraget men også andre steder på Østlandet.
Randsfjordbåten er i feltarbeid (Skjærbakken, E., 2005) funnet i Etnedal (Etnavassdraget) og i Nordre Land , videre ned i Randsfjorden og nord på Ringerike. Den finnes også i Sør-Aurdal, og videre sørover langs Begnavassdraget. Båtene har blitt bygd til fløting eller fiske, innsjø og elv, med ulike varianter for ulike fiskerier. Det har vært mest vanlig de senere år å ha ett par årer, men tidligere var det vanlig med noe større toroninger.
Båten er spiss i begge ender, med slake stevner. Relativt flabunnet, uten særlig kjøl. De bygges med T-kjøl, alternativt «falsk» T-kjøl». T-kjøl er et element vi ellers finner i den skandinaviske tradisjonen fra vikingtid til renessanse. Vanligvis bordes båtene med hele lengder, fra stevn til stevn, uten skjøter. Randsfjordbåtene har vært bygd med fem, seks og sju bord i sida, hvor det nest siste bordet går ut i null og det kalles et ”spissbord” eller ”spleisebord”. De mer moderniserte båtene (tverrskottinger) som har blitt bygd de siste tiåra, med sju og åtte bord, har ikke behov for et spissbord, så der vil også det nest siste bordet som oftest gå helt fram i stavnen. De eldste båtene har hugget kjøl, med grodde stavner og grodde spanter. Bordgangene på de eldste båtene var nykket, mens det senere ble brukt klink. De gamle båtene var tjærebredde med strie mellom bordgangene, og de hadde grodde keiper. Lengden på spissbåtene har vært over 5 m, opptil 6-7 m, mens innvendig bredde har vært fra ca.1,30 m opptil 1,5 m.
Ved Randsfjorden var det mange båtbyggere som bygde den eldre spissbåttypen. Det var Gulbrand Olsen Helmerstuen (f.1875) , Iver Bølvigen (f.1871), Anders Sevaldrud (f.ca.1900), John Andersen Skredderstuen (f.1834) og mange flere. På midten av 1900-tallet var det tre hovedmodeller av båt innenfor samme tradisjon ved Randsfjorden. Det var Myhrebåt, Helmerstuenbåt og Bølvigenbåt.
I arbeid...