Nordfjordbåt

Nordfjordbåten eller nordfjordsbåten er en båttype fra Nordfjord i Sogn og Fjordane. Den går dypere enn sunnfjordbåten, og får dermed bedre kryssegenskaper. Den er også tyngre enn sunnfjordbåten, og ble mye brukt til havfiske. Da fisket flyttet seg lenger og lenger ut på havet ble båtens egenskaper verdsatt også sørover til Sunnfjord og Sogn. Den fortrengte da der etterhvert sunnfjordsbåten, ihvertfall til havfiske. Nordfjordsbåten ble bygget hovedsakelig i Gloppen, hvor skogen var god. Båter ble også bygget i Indre Nordfjord, da gjerne av omreisende båtbyggere vinterstid. Vinteren var tiden for båtbygging. Bordbiten mellom halsene ble hugget på båtene større enn seksæring. Som sognebåten og sunnfjordingen har nordfjordsbåten esinga ved første su fra ripa og bruker keiper som vanlig er på Vestlandet. Båten bruker både likesida og asymmetrisk råseil.

Nordfjord er nabo med Sunnfjord og Sogn, og nordfjordbåten er også nokså lik båter fra disse stedene. For eksempel ripebordets relativt bratte vinkel og dets veldige avsmalining mot stevnene. Den har esing på nest øverste bordgang og en liknende stevnreisning. Keiper festa på innsiden av ripebordet. Jernsøm som på hele kysten fra vannskillet til russergrensa, i motsetning til østlandsbåtenes einerplugger i suene og rekkspiker inntil kjøl og stevner. Furu-bord og -innved.

Nordfjordbåt er en av de eldste kjente robåtene på Vestlandet. Båtstørrelsen færing (fireåret båt) ble også kalla «Nordfjordfæring» og «Gloppefæring» da de ble bygget i stor stil i Gloppen kommune. Båtene ble levert til hele området fra Nordfjord til Nordhordland

På 1800-tallet var det båtbyggerverksteder flere steder rundt Gloppefjorden. Der ble det bygget robåter i ulike størrelser, fra æringer (med ett årepar), til båter med 7 (eller 8?) par årer, på 11–12 meter. På gården Hauge ble det funnet rester etter en vikingbåt med store likheter til en femkeiping.

Det ble også bygget varianter som vengebåt, notbåter/gavlbåter, jekter og fiskebåter i kommunen. Det er kjent at det i 1336 ble reparert langskip i kommunen. Jekteskuta Holvikejekta, tilhørende Nordfjord Folkemuseum, er tuftet på byggetradisjonene til Nordfjordbåtene.

Utformingen av nordfjordbåtene bygget frem til første halvpart av 18-hundretallet, var tilpasset ferdsel i fjordene. Båtene var ganske lave og relativt flatbunnet. De gamle båtene hadde dessuten 30–50 cm høye stevntopper, og liknet påfallende båter fra indre Hardanger, selv om disse er bygd av kun 3 bord på hver side.

Utover på 1800-tallet økte fisket på havet utenfor kysten, og båtbyggerne gikk, etter krav fra fiskerne, etterhvert over til å gjøre båtene både tyngre og mer 'V'-formede. Dette gjorde dem til bedre havbåter, som bl. a. seilte bedre enn de gamle båtene, men er litt mer tungrodde. Dessuten fikk båtene etterhvert kortere stevntopper, ned mot 15–20 cm. Den nye havversjonen av nordfjordbåten ble så god at den ble brukt langs kysten helt sør til Fedje i Nordhordland. Den gamle byggemåten ble fortsatt brukt for båter til bruk inne i fjordene.

'Opprinnelig' ble båtene seilt med vanlig, symmetrisk råseil, men fra midten av 1800-tallet ble det vanligere med et asymmetrisk råseil lignende seilen på Sunnmøre, og gaffelseil.

I løpet av fire år på 1850-tallet ble det produsert så mye som 600 mindre og større båter og skuter i Gloppen. Båtbygging var på den tida en lønnsom tilleggsnæring for 50 Gloppen-bønder. Den siste jekta som ble bygget i Gloppen, ble bygget i 1895.

Båtbyggertradisjonen i Gloppen er videreført i moderne tid av Brødrene Aa båtbyggeri i Hyen.