Nersetterbåt

Nersetterbåt eller «jager» var betegnelse på robåter som ble brukt i forbindelse med tømmerfløtingen i nedre del av Drammensvassdraget, men også til laksefiske med drivgarn og va. En nersetterbåt var båten for fiskere og fløtere. Opprinnelig var en nersetter betegnelsen på dem som transporterte trelast fra sagbrukene ned til Drammen havn. Det ble ofte fraktet flere tusen bord av gangen i den sterke strømmen, så det er rimelig at nersetterne hadde behov for båter som var raske og lette å manøvrere. Lenge etter at denne bordfløtingen tok slutt, lever altså navnet videre gjennom den båttypen de brukte.

Trolig har de kjappe, lette elvebåtene vært i travel virksomhet i godt over 1000 år på Drammenselva. Litt av vikingeskipenes eleganse avspeiles i konstruksjonen, men selvfølgelig har båten utviklet seg gjennom århundrene. Tidligere hadde alle langs elva båt, og denne var like viktig som bilen er i dag.

Det karakteristiske ved båtene er at de er kjappe, lette å manøvrere og nesten lydløse i vannet. Båten er meget stabil. To mann kan stå på siden å trekke tunge garn uten at den kantrer. Av disse små elvebåtene er det to varianter. Det er jageren med to bordganger, og som navnet sier er dette den kjappeste av elvebåtene. Den andre kalles for nedsetteren/nersetteren og har tre bordganger. Dette er en transportversjon, der lasteevnen kunne være opp mot 10 tonn. Disse ble brukt til transport av teglstein og tremasse fra Eikerbygdene og ned til Drammen havn.

Opplysningene over er sakset fra et intervju Birger Borgersen ga til avisa Fremtiden i mai 1992. Borgersenfamilien drev som båtbyggere i Hokksund gjennom fem generasjoner. Birger var ikke et øyeblikk i tvil om at denne båttypen ville få sin renessanse i Drammensvassdraget. «Plastbaljene vil en dag forsvinne til fordel for disse lydløse skjønnhetene fra Hokksund», uttalte han.

Båtene ble bygd lokalt på Eiker, og i nyere tid er båtene fra Sundbakken ved Hokksund kjent som «Sundbakkbåter» og båtene fra Loesmoen som «Bentebåter».

Nersetterbåten (skrives enkelte ganger nedsetterbåt) går også under navnene nedsetterbåt ”ne’setterbåt” eller ”jaga’båt” og er en båttype fra Drammensvassdraget.

Det er en gammel elvebåt type, en elegante lang klinkbygget robåt med spisse stevner. Den har lav esing og stikker ikke dypt. Det karakteristiske ved båtene er at de er kjappe, lette å manøvrere og nesten lydløse i vannet.

Det er uvisst om nersetteren har sine aner fra tradisjonene med bygging av vikingskip eller om finnene som var bosatt inne i Finnemarka ha lært folk å bygge dem? Båtene lignet nemlig litt på finske båter.

Nedsetter navnet kommer fra tømmerfløting. En «nedsetter» var de som førte tømmerflåtene, «satte ned»,

fra Steinberg hengsle og til opplagsplassene lenger nede i elven, og helt ned til Drammensfjorden. På grunn av ulike strømforhold, stryk og ulik vannstand, var det å være nedsetter et vanskelig arbeide som man må trene seg opp til gjennom flere år. Farlig kunne det også være, særlig når man i flommen skal fortøye flåtene.

Nersetterbåten har vanligvis tre bordganger, men det finnes også en variant med to bordganger som også kalles Jagern og som navnet sier er dette den kjappeste av elvebåtene. En annen variant er en transportversjon (ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede) som kalles Røyert eller Storbåt, de ble brukt til transport av teglstein og tremasse fra Eikerbygdene og ned til Drammen havn, denne kunne ha en lasteevnen opp mot 10 tonn. Røyert var også yrkestittelen til de som arbeidet i disse store båtene.

Foruten å bruke Nersetteren til tømmerfløting og transport ble den også brukt til laksefiske. Den egnet seg også godt til dette for to mann kan stå på siden å trekke tunge garn uten at den kantrer.

Nersetterbåten kan ses på Temte Gård og Bygdesamling.