Sauseøse
Sauseause
Nynorsk
Kremskje
Kremøse
Sauseskje
Soseskje
: Øse til servering av saus eller krem.
Sauseøser har gjerne ovalt blad, ofte med nebb på den ene eller begge ender av bladet. Mange sauseøser har en lite krok bak på skaftet for at den ikke skal gli ned i serveringskaret.
: vridning og folding av berglag med forskjellige...
: Skje til servering av sennep fra sennepsglass.
Sennepsskjeer har et lite skje- eller spadeformet blad og et langt, smalt skaft.
serk
serk
Nynorsk
bæssmorsærk - Solør/Odal (Dialekt (DIAL))
< skjorte
Undertøysplagg for kvinner av hvitt lerret. Serken kunne være en halvserk (kun overdel), eller også med nederdel, helklipt eller sammensatt av to ulike lerretskvaliteter i overdel og nedredel. For messeserk, se alba.
: Stor gaffel til servering av mat.
Serveringsgafler er gjerne noe lengre enn spisegafler, og de har gjerne to tinder. Om serveringsgaffel og serveringsskje som hører sammen brukes betegnelsen SERVERINGSBESTIKK.
Serveringsskje
Serveringsskei
Nynorsk
Anretningsskje
Kompottskei
Kompottskje
Kremskje
Potetskje
Ragouutskje
Stekeskje
: Stor skje til servering av mat.
Form og størrelse på serveringsskjeer og bruk av dem kan variere sterkt, og betegnelsen dekker mange forskjellige typer. En hovedregel er at serveringsskjeer skal ha en lengde på over 15 cm, og skjeer som er kortere, betegnes som syltetøyskjeer. Om serveringsskjeer og serveringsgafler som hører sammen brukes betegnelsen SERVERINGSBESTIKK.
: Liten visp til å røre i glass med sjampanje og...
Sjampanjevisper er laget av metall, og de er gjerne sammenleggbare slik at vispen kan trekkes inn i skaftet.
: Stor skje til servering av sjy.
Sjyskjeer har et gitter som er festet langs midten av skjebladet slik at faste bestanddeler kan siles fra under serveringen.
: Spiseskje med skjærekant på bladet til bruk for...
Skjekniver kan ligne grapefruktskjeer, men skjeknivene har et rundere blad og et kraftigere skaft som skal være lett å gripe om.
Skjelaup
Skeilaup
Nynorsk
Skeikast
Skeikorg
Skjekast
Skjekopp
Skjekurv
: Liten kasse til spiseskjeer...
skyggelue
skyggelue
Nynorsk
caps
skjermlue
skyggeluve [nn]
skyggehue
skyggehuve [nn]
skjoldlue - Østerdalen (Dialekt (DIAL))
< lue
Lue med skygge. Pullen er gjerne sammensatt av kiler, men lua kan også ha rund pull. Noen skyggeluer har også påsatte slag til å brette ned over ører og nakke. Disse kan være brettet opp både på utsiden og innsiden av lua. Se også nedslagslue.
: Klype til servering av smørbrød og annet bakverk.
Smørbrødklyper kan være saks- eller bøyleformet. Det underste bladet er gjerne litt større enn det øverste, som også ofte er gjennombrutt og kan ha rikere dekor.
: Kniv til servering av smør.
Smørkniver har gjerne et kort og relativt bredt blad. Det kan være vanskelig å skille mellom smørkniver og smørspader. En hovedregel er at smørkniver har bladet plassert i rett forlengelse av skaftet, mens på smørspader danner skaftet og bladet en butt vinkel. Moderne smørkniver er ofte laget av einer.
: Spade til servering av smør.
Smørspader har gjerne et langstrakt blad, og bladet og skaftet danner en butt vinkel.
: Tang til bruk ved spising av snegler.
Sneglehuset holdes i tangen mens man trekker sneglen ut med en liten gaffel.
: Gaffel til servering av spagetti.
Spagettigafler har skjeformet blad med oppstående tinder som skal gjøre det lettere å få spagettien til å henge når ,am skal forsyne seg. Spagettigafler er gjerne laget i plast.
: Klype til servering av spagetti.
Spagettiklyper er bøyleformet, og de har blad med buete tinder.
Spisegaffel
Matgaffel
Nynorsk
Frokostgaffel
Mellomgaffel
Menygaffel
: Gaffel til å spise med...
Eldre spisegafler har ofte to eller tre rette inder, mens nyere gafler gjerne har fire buede tinder.