serk [no]

Chemise (fransk chemise «skjorte», fra gammelengelsk kemes og gammelfransk chemise «skjorte», «undertrøye», fra sen latin camisia «skjorte», «tunika», forvansket til italiensk camisa «skjorte»; opprinnelig et ord brukt av soldater, via gælisk fra protogermansk *hamithjan, moderne tysk Hemd «skjorte», av ukjent opprinnelse) er et underkjolelignende kvinneplagg. Plagget ble i starten forbundet med den franske dronning Marie Antoinette som lot seg male av Élisabeth Vigée-Le Brun i en bekvem kjole av tynt, hvitt stoff. Maleriet ble utstilt i Parisersalongen i 1783 og vakte slik oppsikt at antrekket ble hetende chemise à la reine (= dronning-chemise).

I kjølvannet av den franske revolusjon og dens dyrkelse av antikken kom den ankelside chemisen på moten i 1790-årene, i hvit bomull og snørt under bysten, ganske lik den stola, palla eller tunika kvinner gikk med i Romerriket, med korte eller lange ermer. Malingen var slitt av de antikke statuene som på den tid ble funnet under utgravningene i Pompeii, så de fremstod marmorhvite. Dermed ble hvitt motefarge. Snittet med talje like under brystet kalles «empiresnitt» og er bevart i enkelte bunader som «Akerdrakten», utviklet i 1997 etter funn fra empiretiden 1808-10.

Takket være Conradine Dunkers brev til sin bror Christopher Hansteen er vi godt informert om chemisens inntog i Norge. Hun skriver at i 1790 etablerte dameskredderen Bader fra København seg i Christiania. Så førte den franske revolusjon til «Revolution i Klædedragten; Snørelivene og de stive Kjoler med Fiskebeen bleve afskaffede.» (Med «fiskeben» mener hun hvalbarder som ble brukt i krinolinene for å holde skjørtet ute i full vidde.) Fru Dunker forteller at antrekket «ble gresk, og det ble nå like lett å sy en kjole som å sy en skjorte. Damene sydde selv kjolene sine eller lot dem sy av sypiker.» Fru Bader overtok for sin mann, og paret levde av det hun tjente. I et annet brev skriver Dunker: «Det var dengang Mode med en Slags Kjoler, som man kaldte Chemiser; de vare uden Fiskebeen og uden Foder, de bleve bundne om Liv og Ærmer med Trækkebaand. Moder syede en Chemise til mig af hvid Netteldug.» I 1795 konfirmerte Conradine Dunker seg i svart silke, en kjole skreddersydd av herr Bader; i 1796 giftet hun seg, 15 år gammel, og brudekjolen var en hvit chemise slik moten foreskrev: «Tøiet i denne Kjole var langt fra at være fiint.» Da er det snakk om bomull, som først utpå 1820-tallet fikk sitt gjennombrudd og ble etterspurt og dermed et «fint» materiale. Dunker pyntet sin brudekjole ved å knytte rundt midjen et vakkert silkeskjerf hun hadde fått av brudgommen.

1920-tallets korte, midjeløse drakter er blitt kalt chemisedrakter. På 1920-tallet ble chemiser likevel hovedsakelig regnet som «kjolen som kan sys på en time» eller som «lingeri», dvs. finere dameundertøy.

Chemise (franska chemise "skjorta", "linne") är ett lårkort nattplagg för kvinnor.

Inom franskan har det ursprungligen betytt skjorta, men troligen lånats in från ordet chemis, nattlinne eller särk. Det sena av 1700-talets antikinspirerade klänningar kom att kallas chemiseklänningar. Även 1920-talets korta raka klänningar har kallats chemisesklänningar.

Materialet är oftast satin eller nylon. Kan eventuellt användas som kort underklänning. Chemisen är vanligen kortare än peignoiren, men längre än en baby doll.