Trafikkstrekninger
Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjord ble åpnet i etapper og høytidelig åpnet i sin helhet i 1868. På Randsfjord hadde banen forbindelse med dampskipene på Randsfjorden. Randsfjordbanen fikk to sidebaner, fra Hokksund til Kongsberg og fra Vikersund til Krøderen.
I 1926 ble det også åpnet en sidebane fra Hen til Sperillen, [Sperillbanen](http://kulturnav.org/44ac2291-85eb-4f4b-ae44-c6f0861016f8).
Etter åpningen av Gjøvik- og Valdresbanen mistet den øvre delen av banen mye av trafikken. I forbindelse med byggingen av Bergensbanen ble det vurdert å legge ned strekningen Hen–Randsfjord, da Bergensbanens stasjon på Jevnaker stasjon ikke ligger langt fra Randsfjord. Industrien langs den øverste delen av Randsfjordbanen kunne da betjenes av Bergensbanen.
Persontrafikken Hønefoss–Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt i 1944 og nedlagt i 1968. Det var imidlertid persontrafikk i begrenset utstrekning i kipptogene Hønefoss–Randsfjord også en tid etter denne dato.
Den øverste delen av banen, 2,3 km frem til Randsfjord stasjon ble revet i 1984. Strekningen Hønefoss–km 140,00 Bergermoen har fra 2011 status som skifteområde under Hønefoss stasjon.
Strekningen Drammen–Hokksund–Kongsberg tilhører fra 2008 Sørlandsbanen.
Trafikkstrekninger
Hydro-eide Norsk Transportaktieselskab anla i 1909 en transportlinje fra Rjukan til Frierfjorden bestående av jernbane fra Rjukan til Mæl (Vestfjorddalsbanen), jernbaneferge fra Mæl til Tinnoset, jernbane fra Tinnoset til Notodden (Tinnosbanen) og lektertransport videre til Menstad. Baneselskapet fikk navnet Rjukanbanen.
Begge banene ble åpnet i 1909 og ble elektrifisert allerede i 1911. Vestfjorddalsbanen hadde et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork (Vemorksporet).
Strekningen fra Notodden til Tinnoset, Tinnosbanen, ble overtatt av et statsbaneselskap og administrert av NSB fra 1. juli 1920.
Persontrafikken ble nedlagt fra 31. mai 1970. I forbindelse med nedtrapping av Norsk Hydros virksomhet på Rjukan ble banen og fergetrafikken nedlagt fra 5. juli 1991. Rjukanbanen er fredet av Riksantikvaren og inngår i transportlinjen som fikk verdensarvstatus i UNESCO 2015.
Trafikkstrekninger
Roa-Hønefossbanen går fra Roa til Hønefoss. Den ble vedtatt bygget samtidig med Bergensbanen. Bergensbanen tog skulle gå fra Østbanestasjonen i Oslo over Gjøvikbanen til Roa og videre på Roa-Hønefossbanen, Banen ble åpnet i 1909, samtidig med Bergensbanen.
Banen ble elektrifisert i 1961. Fra 6. januar 2008 ble banenavnet endret fra Roa–Hønefosslinjen til Roa–Hønefossbanen.
Trafikkstrekninger
Rørosbanen omfattet opprinnelig strekningen Hamar-Røros-Trondheim. Banen omfatter i dag Hamar-Røros-Støren. Rørosbanen bestod opprinnelig av flere regnskapsmessig atskilte banedeler. Eldst er Hamar–Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim–Størenbanen fra 1864. Disse gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen og Trondhjemsbanen. I 1877 var Rørosbanen ferdig og skinnene sammenhengende fra Hamar til Trondheim. Banen ble høytidelig åpnet av kong Oscar II 13.10.1877. Rørosbanen ble bindeleddet mellom det sørlige og nordlige Norge. Frem til 1880 var det nødvendig å bruke dampbåt mellom Eidsvoll og Hamar. Fra åpningen av Hedemarksbanen i 1880 ble jernbanen sammenhengende fra hovedstaden til Trondheim, men med sporbrudd mellom normal- og smalspor på Hamar.
Fra 1880 til 1883 ble hele strekningen fra Eidsvoll til Hamar, videre over Røros til Trondheim og til riksgrensen ved Storlien drevet under navnet «Nordbanerne».
I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, der hvor stasjonen ligger i dag. Størenbanens gamle stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt i 1884 da banen ble omlagt fra Selsbakk og frem til den nye fellesstasjonen.
Strekningen Trondheim–Støren inngår fra 1921 i Dovrebanen og er nærmere behandlet under denne.
Banen er fjernstyrt på strekningen Hamar-Røros.
Trafikkstrekninger
Røykenvikbanen fra Jaren til Røykenvik var en sidebane til Gjøvikbanen. Banen ble samtidig med Gjøvikbanen fra Grefsen til Jaren.
Persontrafikken på banen ble nedlagt i to etapper. Lokaltogene ble nedlagt i 1932, mens banen beholdt et daglig persontog frem til 1949. Ved nedleggelsen i 1957 ble banen etter ønske fra distriktet beholdt som et godssidespor. Vegbygging og manglende trafikkgrunnlag gjorde at Stortinget i mai 1960 vedtok å rive banen. 815 meter spor nærmest Jaren stasjon ble beholdt som et stasjonsspor frem til 1970-tallet.
I arbeid...