Trafikkstrekninger
Valdresbanen ble anlagt som privatbane og åpnet i etapper. Eina-Dokka i 1902, Dokka-Tonsåsen i 1903, Tonsåsen-Aurdal i 1905 og videre frem til Fagernes i 1906. Valdresbanen ble overtatt av NSB fra 1. januar 1937.
All trafikk på strekningen Dokka–Fagernes og persontrafikken på hele banen ble innstilt fra 1. januar 1989. Strekningen Dokka–Tonsåsen ble fra 1992 brukt som et sidespor forholdsvis kort tid.
Strekningen Leira–Fagernes ble revet høsten 1991 og strekningen Bjørgo–Leira i 2002.
AS Valdresbanen har kjørt turisttog til Fagernes i 1989 og 1990 og til Leira fra 1991. AS Valdresbanen fikk konsesjon i 2003 og startet samme år turisttrafikk mellom Eina (Gjøvik) og Dokka. Togene ble kjørt til Dokka til og med 2007 og siste gang i 2008, da togene gikk til Hov.
Trafikkstrekninger
Vestfoldbanen omfatter i dag strekningen fra Drammen til Eidanger. Opprinnelig tilhørte strekningen fra Eidanger til Skien gamle stasjon også banen. Strekningen fra Eidanger og nordover inngår i dag i Bratsbergbanen.
Vestfoldbanen ble åpnet i to etapper. Strekningen Drammen-Larvik i 1881 og videre til Skien i 1882. Vestfoldbanen hadde sidebaner fra Skoppum til Horten og fra Eidanger til Brevik.
Da Bratsbergbanen ble bygget og midlertidig tatt i bruk i 1916, ble denne tilknyttet Vestfoldbanen på Eikonrød i Skien. Norsk Hydros transporter på Bratsbergbanen skulle til Borgestad, og strekningen Eikonrød-Borgestad fikk derfor 3-skinnespor (to sporvidder). Innen 1921 var hele strekningen fra Eidanger til Skien G (gamle) omlagt til normalspor og ble snart innlemmet i Bratsbergbanen.
Vestfoldbanen mellom Drammen og Larvik ble lagt om fra smalspor til normalspor i 1949, som NSBs siste hovedlinje med smalspor. Strekningen Larvik-Eidanger var omlagt i 1941.
Vestfoldbanen ble elektrifisert i 1956-57 og fikk fjernstyring i 1970-71. Banen skal bygges ut med dobbeltspor. 16 kilometer fra Kobbervik til Holm fikk dobbeltspor i 2001 og en parsell ved Tønsberg i 2011.
Trafikkstrekninger
Godsbane mellom Skotterud på Kongsvingerbanen og Vestmarka. Åpnet i 1918. Persontrafikk med motorvogn fra 1924 til 1931. Den sørligste delen av banen fra Buåa til Vestmarka ble nedlagt i 1961 og resten av banen i 1965.
Trafikkstrekninger
Østfoldbanen går fra Oslo til riksgrensen ved Kornsjø, hvor det er forbindelse til det svenske jernbanenettet. Banen ble åpnet i 1879 og det ble da sammenhengende jernbane fra Oslo til Göteborg.
Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet.
Mellom Ski og Sarpsborg har Østfoldbanen også en [Østre linje](http://kulturnav.org/d4c48be2-af8d-4b82-82ed-e2f413f3c753). Av den grunn brukes "vestre linje" i blant om hovedlinjen.
Det ble 7. april 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt.
Dobbeltspor åpnet i etapper fra 1924 og omfatter per 2015 strekningen Oslo S - Sandbukta og 6 km mellom Rygge og Haug. Det pågår fra 2015 bygging av en ny, dobbeltsporet tunnel mellom Oslo og Ski, kalt Follobanen.
Banen ble elektrifisert i etapper mellom 1936 og 1940. Den fikk fjernstyring i årene 1972-1988.
Trafikkstrekninger
Østfoldbanens østre linje går mellom Ski og Sarpsborg. Banen ble åpnet i 1882 uten noen spesiell åpningshøytidelighet.
Østfoldbanens offisielle navn inntil 1. juli 1930 var Smaalensbanen (Smålensbanen fra 1921). Navnet Sydbanen ble også benyttet. Dette gjelder både vestre og østre linje.
Østre linje ble elektrifisert i 1958.
I 1995 tatt i bruk et forbindelsesspor mellom Vestre og Østre linje ved Hafslund, noe som muliggjør direkte kjøring sørfra til Østre linje og omvendt.
Østre linjes strekning Rakkestad–Sarpsborg er fra 2003 uten ordinær persontrafikk. Det kjøres for tiden ingen ordinære godstog på Østre linje.
Østre linje fra Ski til Rakkestad fikk i 2015 som første strekning i Norge det nye europeiske sikkerhetssystemet, ERTMS.
Trafikkstrekninger
Ålgårdbanen fra Ganddal til Ålgård var en sidebane til Jærbanen. Banen ble åpnet i 1924. Den gikk opprinnelig ut fra fri linje. Ganddal st. ble flyttet 10. november 1935 slik at innkjøringen til banen ble liggende inne på stasjonen. Banen ble lagt om til normalspor fra 1. mai 1944.
NSB Stavanger distrikt brukte lenge betegnelsen Ålgårdlinjen, men gikk fra 1963 over til å bruke Ålgårdbanen.
Persontrafikken ble nedlagt i 1955. Banen fikk status som sidespor fra 1956. Godstrafikken på strekningen Foss-Eigeland–Ålgård ble innstilt fra februar 1988. Den nederste delen ble en tid beholdt som et godssidespor, men har ingen trafikk i dag.
I arbeid...