< Tilvirking av skinn, lær og fiber (280)
...typer av tauverk og garn som blir fremstilt (f.eks. tråd, garn, hyssing, tau); anvendte råmaterialer (f.eks. bast, bomull, ull, silke, sener, hår); behandling av råmaterialene (f.eks. bløting, bråking); fremstillingsmetoder (f.eks. spinning, tvinning, fletting); spesialutstyr (f.eks. rokk, tein); spesialpersonell og organisasjon; etc. MERK: Tidl. kategoribetegnelse: "Tauverk". Se også: Ull, karding og kamming 236. Vegetabilske fibre, karding og kamming 248. Industriell fremstilling av tauverk 288. Søm 294. Fremstilling av metalltråd 325. Skipsrigging 501. Hyssingfigurer 524.
< Redskaper og verktøy (410)
...bærbar belysning (f.eks. fakler, lykter, lommelykter); varmeregulerende apparater (f.eks. kjøleskap, rugemaskin); kameraer; optiske instrumenter (f.eks. briller, mikroskop, kikkert); tekniske hjelpemidler som ikke kan klassifiseres andre steder; etc. MERK: Denne kategori benyttes kun til tekniske hjelpemidler som ikke kan plasseres andre steder. Se også: Fotografering 215. Paraplyer og beskyttelsesbriller 293. Belysnings-, oppvarmings- og ventilasjonsutstyr for bygninger 354. Fremstilling av varmeskap og kjøleskap 394. Fremstilling av optiske instrumenter og fotoutstyr 395. Maskiner 40. Husholdningsmaskiner 404. Rørleggerarmatur 414. Høreapparater 732.
< Kilder (110)
...et helt sett med sider fra hver bearbeidet kilde, ordnet etter sidenummer, for å angi hvert ekserpts sammenheng med den øvrige teksten. Tekstsettene er ordnet etter kildenummer. Se også: Litterære tekster 539.
< Jordbruk (240)
...spesialdyrking av planter for fiberproduksjon (f.eks. bomull, lin, hamp, jute); såings- og høstemetoder; bruk av spesialredskaper og utstyr; utskilling av fibermaterialet (f.eks. rensing av bomull, bearbeiding av lin); organisasjon av arbeid og produksjon; etc. MERK: Kun materiale fram til høsting av fibrene plasseres her. Fiberberedning plasseres under 286. Se også: Silkeproduksjon 231. Ullproduksjon 236. Tekstilfremstilling 28. Beskrivelse av bomullsrensemaskin og andre spesialmaskiner 407.
< Tilvirking av skinn, lær og fiber (280)
...industriell produksjon av tekstiler; bomulls-, ull-, silke- og rayonfabrikker; repslageri; spesialteknikker og utstyr; den økonomiske betydning av tekstilindustrien og graden av selvforsyning; organisasjon av arbeid og produksjon; etc. Se også: Silkeproduksjon 231. Ullproduksjon 236. Dyrking av tekstilfibere 248. Fremstilling av klær, håndverksmessig og hjemme 294. Fremstilling av klær, industrielt 295. Fremstilling av syntetiske fibere 384. Maskiner til tekstilfremstilling 402.
< Kommunikasjon (200)
...teknologi; bruk av utstyr; anlegg og tjenester; organisasjon og personell; offentlige og private telefonanlegg; finansiering (f.eks. avgifter, bevilgninger); lovgivning og forskrifter; etc. Se også: Telegrafkoder 202. Kommunale telefon- og telegrafsystemer 365. Fremstilling av utstyr 393. Beskrivelse av utstyr 403. Militær sambandstjeneste 708. Militært sambandsutstyr 718.
< Tall og mål (800)
...ord for tall (f.eks. grunntall, ordenstall); talltegn og fakter; skrevne tall (f.eks. romerske, arabiske); tallsystemer (f.eks. femtallsystemet, desimalsystemet, tyvetallsystemet); regnemetoder (f.eks. på fingrene); hjelpemidler ved regning (f.eks. karvestokk, regneapparat, kuleramme); øvre grense for tallregning; brøk og desimaler; tabeller; etc. Se også: Demografisk struktur 16. Vokabular 192. Fakter og tegn 201. Skrivning 212. Bokføring 451. Folketelling 659.
< Metodikk (120)
...målsetting for undersøkelsen og valg av undersøkelsesobjekt (f.eks. fullstendig etnografisk beskrivelse, studium av en spesiell institusjon eller kulturkompleks, prøving av en hypotese); generell vitenskapelig innfallsvinkel (f.eks. historisk, funksjonalistisk, psykologisk); formulering av forskningsprogrammet; grunner for valg av et bestemt feltområde; vitenskapelige resultater; etc.
< Undervisning (870)
...fremherskende og alternative undervisningsdoktriner; foretrukne undervisningsmetoder (f.eks. kollektiv høytlesning, utenatlæring, systematisk klassifikasjon, analyse av enkelttilfeller); belønningssystemer (f.eks. ros, premier); vanlige straffemetoder samt metoder som blir unngått (f.eks. latterliggjøring, legemlig straff, inndragning av fordeler); spesielle metoder for handikappede og tilbakestående elever; skolepsykologi; metoder for eksaminering og prøving; bruk av audiovisuelle hjelpemidler; graden av individualisering i undervisningen (f.eks. øve opp ensartethet, oppmuntring til selvstendighet og initiativ); forsøksvirksomhet og fornyelse innenfor undervisning (f.eks.progressiv undervisning); etc. Se også: Vitnesbyrd om vanedannelse 153. Belærende filmer 546. Samfunnskontroll 626. Folkelig psykologi 828. Uformelle undervisningsmetoder 86.
< SAMFUNNSLIV;LOKALSAMFUNN, STAT, POLITIKK (R)
...generelle opplysninger om politisk territoriell organisasjon på flere ulike nivåer. Opplysninger om territorielt hierarki skal legges under 631. Opplysninger om politiske institusjoner i administrative eller territorielle enheter som i størrelse eller funksjon ligger mellom lokalsamfunnet og staten, den høyeste eller største politiske enhet, skal legges i kategoriene nedenfor. De er bestemt bare for samfunn som har en noe høyere politisk utvikling, ikke for lokalsamfunn som er politisk uavhengige eller for småstater som omfatter et eneste distrikt eller en liten by med den nærmeste omegn. De enkelte kategoriene motsvarer en nivåøkning i størrelse og utvikling, men siden disse ikke er universelt sammenliknbare, bør de bli gjenstand for modifikasjon slik at de kan brukes til de faktisk eksisterende territorielle enheter innen de enkelte statsdannelser. MERK: Hovedkategoriene 62 (Lokalsamfunn) og 63 (Territoriell organisasjon) er, som i sv.outline, slått sammen til 62 (Samfunn).
< Territoriell organisasjon (brukes ikke - ) (630)
...statsdannelsens territorielle struktur; de forskjellige nivåer innen statens territorielle og administrative organisasjon og deres forenlighet med kategoriene nedenfor; statstjenestemannshierarki; integrasjon i større politiske enheter (f.eks. Ukraina innenfor Sovjetunionen); det territorielle hierarkis generelle karakter (f.eks. føydalt, administrativt, føderalt); graden av lokale forskjeller når det gjelder strukturen (f.eks. føderale distrikter, frie byer, territorier, kolonier); etc. Se også: Identifikasjon av kulturgr. i forh. til kulturomr. og nabosamfunn 101.
< Metodikk (120)
...beskrivelse av anvendte tester (f.eks. intelligens-, projeksjons-); anvendte arbeidsskjemaer og spørrelister (f.eks. forberedelse, forhåndstesting); administrasjon av tester, arbeidsskjema og spørrelister; stikkprøvemetoder; metoder for poengregning; bruk av kontrollgrupper; spesielle eksperimenter; forfatterens vurdering; blodtypebestemmelse; etc. Se også: Resultater av blodtypetester 143. Testresultater av sanseinntrykk og oppfatningsevne 151. Resultat av ferdighets- og intelligenstester 153. Resultat av personlighetstester 157. Resultat av personlighetstester 159.
< Tall og mål (800)
...tidsbegrepet; oppfatningen av en minste tidsenhet (f.eks. et øyeblikk); inndeling av dag og natt (f.eks. timer); inndeling av året (f.eks. uker, måneder, årstider); lengre tidsperioder; tidsregning etter solen, månen og stjernene; dateringsmetoder; kalender og kalenderkunnskap; bruk av hjelpemidler til måling av tidens gang (f.eks. solur, lommeur); etc. Se også: Årssyklus i næringsvirksomheter 221. Klokker og ur 405. Rutinemessige gjøremål på en typisk dag 512. Fridager, fødselsdager og jubileer 527. Alderstrinn og alderstermer 561. Seremonikalender 796. Oppfatninger av tid som begrep 822.
< Matens behandling (250)
...behandling av matråstoffene (f.eks. maling, oppskjæring, blanding); koke- og stekemetoder (f.eks. grille, koke, dampkoke, steke, riste, frityrsteking); bruk av spesialutstyr (f.eks. kverner, hakkeredskaper, kjøkkenmaskiner, jordovn, komfyr); bruk av kokekar og tilbehør til koking og steking; oppskrifter; overtro, skikk og bruk knyttet til tilberedning av mat; etc. Data om mer teknisk høyt utviklete eller industrialiserte metoder for tilberedning av mat skal ordnes under de mer spesialiserte kategoriene. MERK: Omfatter også tilberedning av mat på hytta, setra, i rorbua, byssa eller i storhushold. Omfatter ikke matserveringsbedrifter som catering, restauranter, kiosker, eller ferdigmat. Findelt i hovedtrekk etter sv.outline 1993. Se også: Slakting 231. Fremstilling av ost og smør 234. Slakting 253. Krydder og tilsetninger 263. Måltider 264. Ildhus, kokehus 343. Ovner og komfyrer 354. Ild og brensel 372. Kar og beholdere i husholdningen 41.
< Atferd og personlighet (150)
...opplysninger om omfatningen, arten og kulturmønsterets påvirkning av ubevisste mentale prosesser (f.eks. fri assosiasjon, drøm, fantasi, visjoner, inspirasjon, intuisjon); måter å løse situasjoner på som innebærer konflikt, frustrasjon og angst; iakttakelser og slutninger som vedrører tilpasningsmekanismer (f.eks. fortrengning, regresjon, forskyvning, projeksjon, introjeksjon, identifikasjon); etc. Se også: Motsetninger innen gruppen 578. Trolldom 754. Drømmetydning og søking etter visjoner 787. Rasjonalisering 811.
< BEARBEIDING AV SKINN, LÆR OG FIBER (H)
...generelle opplysninger sett ut fra forskjellige synsvinkler om forarbeiding av råmaterialer til tøyer og andre flate produkter som lær og papir.
< Utrustning av boliger og andre bygninger (350)
...forekomst av og arbeidsdeling for tjenestefolk i husholdninger (f.eks. kokk, hovmester, stuepike, gartner, sjåfør, guvernante); status og arbeidsoppgaver for hver især; ordninger for kost og losji; lønninger; ansettelse og avskjed; forhold mellom herskap og tjenere; etc. Se også: Arbeidsforhold 466. Slaveri 567. Husholdningers sammensetning 592.
< Drikker, nytelsesmidler og legemidler (270)
...narkotika og andre stoffer som nytes i ikke-terapeutisk øyemed (f.eks. tobakk, betel, koka, opium); metoder for fremstilling og tilberedning; bruksmåter (f.eks. spise, tygge, røke, intravenøst); brukerutstyr (f.eks. sigarettmunnstykke, pipe, injeksjonssprøyte); brukere; forbrukskvanta; fysiologiske virkninger; atferd under påvirkning av narkotika og andre stimuli; overtro, skikk og bruk knyttet til narkotika og stimuli; samfunnskontroll og lovgivning; etc. MERK: Tidl. kategoribetegnelse: "Narkotika og stimuli". Endret i sv.outline til "Tobakk", mens narkotika der føres under sosiale problemer. I no.outline opprettholdes opprinnelig innhold, men "Tobakk" føyes til i kategoribetegnelse. Se også: Psykiatriske sider ved narkotikaavhengighet 158. Dyrking av narkotiske planter 249. Tilsetninger og krydder 263. Gjøre arbeid lettere ved bruk av narkotika 461. Ulovlig handel med narkotika 548. Straffereaksjoner mot narkotikamisbruk 689. Behandling av narkomane 733. Forestillinger om narkotikatrang 828.
< Drikker, nytelsesmidler og legemidler (270)
...industriell og håndverksmessig fremstilling av ferdige tobakkvarer; spesialmetoder og utstyr; organisasjon av arbeid og produksjon; lovgivning og reguleringer; etc. Se også: Tobakkdyrking 249. Industribygninger 348. Fremstilling av maskiner til tobakkbearbeiding 392. Beskrivelse av maskiner til tobakkbearbeiding 402. Statlige tobakkmonopoler 655.
< Slektsgrupper (brukes ikke) (610)
...forekomst av unilineær halvering der hver halvdel består av en eller flere stamgrupper som kan være eller ikke være organisert i fratrier; tilknytning (f.eks. på morssiden, på farssiden); ekteskapsregler (f.eks. eksogami, agami, endogami); kjennetegn (f.eks. navn, totemisme); opprinnelse og tradisjon; medlemmenes rettigheter og plikter, konkurransementalitet (f.eks. kappestrid mellom halvdelene); pseudo-toklasser, dvs. to klasser som ikke er basert på unilineær herkomst); forhold mellom klassene; etc. Se også: Økonomisk konkurranse 477. Idrettskonkurranser 526. Motsetninger innen gruppen 578. Ekteskapsrestriksjoner 582. Totemisme 771. Totemisme 779.
I arbeid...