Tandbergs Radiofabrikk ble grunnlagt i Oslo av elektroingeniør Vebjørn Tandberg. Produksjonen omfattet radioer, båndopptakere, fjernsyn, stereoutstyr, språklaboratorier og senderutstyr. I 1970 ble datadivisjonen grunnlagt, og i 1972 ble Tandberg slått sammen med Radionette radiofabrikk. Fabrikken holdt til i Oslo (hovedfabrikk fra 1951 på Brekke, Kjelsås), på Kjeller, Notodden og i Haddington Skottland. Konkurs 1978, deler av produksjonen fortsatte videre i Tandberg Data og Tandberg Industrier.
Gardinfabrikk grunnlagt på Nygårdstangen i Bergen av kjøpmann A.F. Simonsen (1849-1929) som den første gardinfabrikken i Noreg i 1881. Fabrikken gjekk konkurs allereie i 1883, og kjøpmann C. Sundt overtok gardinfabrikken og overlet den til sonen Christian Sundt jr. (1860-1938). Han dreiv fabrikken i nokre år under namnet Tangens Gardinveveri. Halfdan Wiberg var tilsett som mønsterteiknar i 1885-1932.
Frå 1890 vart fabrikken aksjeselskap under namnet Skandinavisk Aktie Tyllgardinfabrikk. Chr. Sundt og tyske Theodor Lindenhein sat i leiinga. I 1892 blei Lindenhein avløyst av Christian Hasselbach frå København som direktør, medan Sundt hadde den tekniske leiinga. Drifta vart nedlagt i 1972, men ein kan enno skimte fabrikknamnet på mursteinsbygningen i Lars Hilles gate, som no husar Fretex.[nn]
Bandveveri i Bergen. Produsent av Teko band og merket Teko H-Tex, elastikk, blonder og possement, i tillegg til gardiner, gardinkapper, sengeteppe, og løparar. Bedrifta hadde 100 tilsette i 1970, under direktør Knut Gram-Knudsen. Teko Fabrikker blei nedlagt i 1982.[nn]
Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune.
Firmaet drev boktrykkeri, litografisk trykkeri, bokbinderi, linjeranstalt, opsefabrikk eskefabrikk m.v. Særlig kjent for produksjon av trykt emballasje særlig for fryseindustrien. Etablert i 1857 av sønnene til Svend Mostue som drev Bentse Brug.
Tobakksfabrikken Hartog var blant de mange nyetablerte tobakksfabrikkene på starten av 1900-tallet. Tiedemanns tobakk kjøpte flere av disse etter 1920, og Hartog ved Akerselva ble kjøpt i 1923. Bygningen ved Akerselva ble brukt som lager og ulike produksjonsbedrifter, bl.a. en skofabrikk, før den ble solgt til Oslo kommune i 1979 og siden gjort om til boliger.
Dyne- og shoddyfabrikk i Torridal i Kristiansand kommune. Produserte tweed- og teppestoff, dyner, madrasser og soveposer i resirkulert ull, og noe i ny ull. Etablert ca. 1949/50, kjøpt av Annemor Sundbø tidlig på 1980-tallet.
Trengereid Fabrikker (1895–1999) var ein av dei store norske produsentane av lisser, band, snorer og strikk. Fabrikken produserte alt frå isolasjonsband og etikettar, til BH-stropper og selar. Trengereid leverte òg halvfabrikat til andre bransjar: frå linning og etikettar i konfeksjon til vikleband i elektroindustrien. Bedrifta hadde eit breitt produktspekter, der Jotun isolasjonsband, Bjørn selar og sokkehaldarar Gratie korsettstropper var blant dei mest kjende merkevarene.
Allereie i 1910 bygger Karl Jebsen ein ny fabrikkbygning på Solheim nærare Bergen sentrum: Karl Jebsens Baand- og Lidse-Fabrik. Denne blir snart ei avdeling i Trengereid Fabrikker. I 1974 fusjonerer Trengereid fabrikker med konkurrenten Oslo- Baand og Lidsefabrikk og blir til A/S Cebelle-Trengereid.[nn]
Fabrikken ble opprinnelig grunnlagt i 1843 på Øvre Bakklandet under navnet "Fabriken ved Nidelven". Verkstedet ble i 1890 flyttet til Rosenborgbassenget. Verkstedet bygget skip, både passasjer- og lasteskip, for kyst og fjordfart. TMV ble etter 2000 bygd om til boligområdet og kjøpesenteret Solsiden.
Fimaet produserte dame- og herresko, først og fremst spasersko og selskapsko. På slutten av 1930-tallet produserte de omkring 250 par sko om dagen. Fabrikken lå i Tønsberg og salgskontoret i Oslo.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...