Firmaet ble etablert av Bendix Merkel i 1896 og drev bakeri og konditori. Spesialiteten var dansk grovbrød. Bakeriet holdt først til i Tollbugata 26, men flyttet i 1912 til lokalene i Pilestredet.
Firmaet ble grunnlagt i 1930 som spesialforretning i bakerimaskiner, bakerovner, sikteanlegg m. v. Virksomheten omfattet produksjon, import og eksport, samt agentur innen bransjen. Firmaet leverte maskiner og utstyr for storkjøkken, næringsmiddelbedrifter og teknisk-kjemisk industri.
Like etter krigen startet Reidar Werner Bakke et finmekanisk verksted i en bakgårdsbygning i Storgata i Oslo. Der laget han leker av blikk og stål: togsett med lokomotiver og vogner, lastebiler, stigebiler, personbiler og traktorer.
Da Spigerverket ble startet i 1853 var det både møller og tresliperi i Nydalen. Den omstridte predikanten og fattigmannsvennen Hans Nielsen Hauge startet Bakke mølle i 1811 etter et av sine fengselsopphold. (Det var ulovlig å drive forkynning utenfor kirkene.) Mølla skulle skaffe brød til byens mange fattige. Bakke Mølle brant flere ganger, og ble til slutt overtatt av Bjølsen Valsemølle. Etter hvert ble mølla helt omringet av det ekspanderende Spigerverket, og i 1941 ble den kjøpt opp og lagt ned. Spigerverket tok den i bruk som lager og rasjonaliseringskontor.
Firmaet ble startet i 1911 vesentlig som agenturfirma. Agenturvirksomheten opphørte i 1916. Fra da av beskjeftiget firmaet seg kun med salg og produksjon av egne varer. I 1919 ble Elektrokemisk (Elkem) avdeling ved Lysaker innkjøpt og ombygd til såpefabrikk, hvor all produksjon foregikk.
Da støperibedriften Becotek på Modum ble lagt ned i 2012 var det slutt for en høyt spesialisert metallstøperibedrift som ble startet i 1948 av Eugen Engebrektsen og hans sønner ved Kongsfossen i Modum. Bedriften hadde under navnet Johnson Metall og skiftende eierkonstellasjoner fått en solid plass på verdensmarkedet, med kulelagre for oljeindustrien som siste store produkt.
Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.
Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.
Bergans hadde holdt til i øvre etasjer i en forretningsgård i Kvadraturen i 60 år da planene om ny fabrikk tok form, og valget falt på Sand i Nord-Odal. I 1968 var avtalen med kommunen og DU i havn, og to år senere ble en ny fabrikk på 1000 kvadratmeter åpnet av en stolt ordfører, som hadde sikret de første 30 av ventet nær 100 sårt tiltrengte industriarbeidsplasser i kommunen.
1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Bergen Skofabrikk ble en av landets største, men måtte i likhet med de fleste andre i bransjen innstille produksjonen på 1970-tallet, da den internasjonale konkurransen ble for sterk.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...