Bentse Brug (Selskap) [no]

Bentse Brug is a former industrial installation in Oslo, Norway, near the river Akerselva. At the site was originally a corn mill, and from 1696 the first paper mill in Norway started its operation. In 1838 Norway's first paper machine was installed, delivered from England. Benste Brug went bankrupt in 1899, and was later taken over by Myrens Verksted.

Bentse Brug

var først en kornmølle, deretter papirmølle, plassert på begge sider av Akerselva i overkant av Bentsebrua i Oslo.

Kornmølla ble startet og drevet av forretningsmannen Ole Bentsen (1653–1734). Han fikk senere, etter en forretningsreise til Nederland, ideen om produksjon av papir ved anlegget. Papirmølla ble påbegynt i 1686, men startet ikke produksjonen før i 1696. Dette ble mulig gjennom et forretningssamarbeid med Gerhard Treschow (1659–1719) tre år tidligere.

Samarbeidet resulterte i Norges første papirfabrikk. Fabrikken var en foregangsbedrift innen norsk papirindustri, og produserte papir frem til bedriften ble nedlagt i 1889. To år senere ble bruket kjøpt opp, og gikk under navnet Akerselvens Papirfabrikker. De nye eierne hadde flere interesser rundt om på Østlandet, blant annet på Embretsfoss i Modum. Senere fikk fabrikken navnet Akerselven & Embretsfoss Papirfabrikker. Lokalene var mellom 1907 og 1917 leid av Eriks Ruuds Mekaniske Verksted, mens Myrens Verksted kjøpte opp lokalene i 1912. Bygningen ble deretter brukt som lokaler for verkstedet. Rundt 1950-tallet ble bygningen oppkjøpt av selskapet Denofa og Lilleborg Fabrikker (Denofa-Lilleborg).

Bygningsmassen ble revet i 1976.

Den tidligere kornmølla ved Akerselva startet produksjonen av papir i 1696. Samarbeidet mellom de to forretningspartnerne Ole Bentsen og Gerhard Treschow gikk derimot dårlig. Samme år som produksjonen startet, ble de to innviklet i en rettsstrid som Treschow vant. Dette medførte at Bentsen ble satt til side, noe han fikk oppreisning for i 1716. Under Treschow gikk fabrikken under navnet Øvre Papirmølle, men på folkemunne ble navnet likevel Bentse Brug. Etter flere år med dårlig lønnsomhet solgte Treschow anlegget i 1717.

Etter salget i 1717 slet fabrikken med lønnsomheten i flere år. Det Kristiania-baserte firmaet Collet & Leuch opprettet en konkurrerende virksomhet i 1739, som ble kalt Nedre Papirmølle. De to fabrikkene hadde felles lederskap i 50-årsperioden 1748–1798. Mellom 1807 og 1822 ble Bentse Brug styrt av Ludvig Maribo. Under Maribos eierskap ble det satt opp et tilskudd til det opprinnelige anlegget, som Øvre Papirmølle tilhørte, på motsatt side av elva. Denne delen av anlegget ble kalt Bentse Papirmølle.

1840- og 1850-årene regnes som starten på industrialiseringen i Norge, og Akerselva ble det viktigste industriområdet i landet. Fra før dominerte sagbruk og kornmøller elvebreddene, men nå vokste fabrikker fram i stort antall, spesielt innenfor tekstil- og mekanisk industri. Det var i denne perioden Bentse Brug tok steget inn i industrialderen.

Fabrikken fikk i 1838 landets første papirmaskin, bestilt fra England av Jacob Juel og Svend Moestue. Den var antakeligvis 70 tommer og hadde tre tørkesylindre. Papirproduksjonen ble nå mye mer effektiv enn tidligere, da papirmassen ble formet og tørket til ark i spesielle papirformer. Råstoffet var imidlertid det samme, cellulosefibre fra bomull og lin som man fikk fra tøyfiller, kalt kluter. Etter hvert kunne man også benytte halm fra rug som råstoff ved siden av kluter.

I 1851 ble Bentse Brug kjøpt av Morgenbladets sjefredaktør Adolf Bredo Stabell og etter hvert havneingeniør Oluf Nicolai Roll. Disse rev de gamle trebygningene på vestre side av Akerselva og oppførte en moderne papirfabrikk i tre etasjer i mur. Fabrikken ble på denne tiden drevet av en turbin på 60 hestekrefter og to vannhjul på henholdsvis 10 og 20 hestekrefter, og det kunne produseres 200 ris skrivepapir i døgnet. Fabrikken sysselsatte 100 arbeidere og driften foregikk både dag og natt.

Etterspørselen etter papir økte betydelig på 1700- og 1800-tallet, ikke minst på grunn av spredningen av aviser. Tilgang på nok kluter ble etter hvert et stort problem, og det ble derfor lett intenst etter nye råstoffkilder som kunne brukes til papir. Løsningen ble å bruke trefibre. Det var tyske Friedrich Gottlob Keller som i 1840-årene fant en metode for hvordan trefiber kunne utvinnes av trevirke og som sammen med klutemasse kunne gi brukbart papir. Heinrich Voelter overtok oppfinnelsen og utviklet i samarbeid med det lille mekaniske verkstedet J. M. Voith i Heidenheim i Tyskland et effektivt maskineri for denne prosessen. På verdensutstillingen i Paris i 1855 kunne Voith vise frem et komplett tresliperi. Dette la grunnlaget for moderne papirindustri.

I 1858 ble Viggo Drewsen ansatt som teknisk leder ved bruket. I hans tid var Bentse Brug først ute med å ta i bruk tremasse i papirproduksjonen. Fabrikken skal ha utviklet sitt eget maskineri for tresliping, et lite apparat med ileggskasse for trekubben og en vekt som presset kubben mot en vannrett stilt slipestein. Noe av dette utstyret ble muligens levert av Myrens Verksted.

Sliperiet var i drift i bare fem år, med få arbeidere og en beskjeden produksjon, omkring 100 tonn tremasse per år. Det som kan kalles den første tremassefabrikken i landet, var Bjørsheim Træsliberie i Nydalen, anlagt av Jørgen Henrik Meinich på Bjølsen Hovedgård i 1865 og var i drift fram til 1890. Bjørsheim leverte cirka 300 tonn tremasse til Bentse Brug per år. Bentse Brug fikk også tremasse fra et annet lite tresliperi, anlagt på Stiklen ved Trøgstad i Østfold av stortingsmannen Olai P. Wiig. I 1872 anla Valdemar Drewsen selv et tresliperi på Skotfoss ved Skien, for å sikre råstofftilgangen til papirproduksjonen ved Bentse Brug.

Drewsen drev Bentse Brug under selskapet Drewsen & Søn. Det var i sin tid den største og mest moderne papirfabrikken i Norge. Drewsen skaffet også bruket flere papirmaskiner, én i 1858 fra Bertrams Ltd. i England og en annen i 1870 fra nabobedriften Myrens Verksted. Sistnevnte var den første papirmaskinen som ble produsert i Norge.

Omkring 1875 fikk Bentse Brug sin fjerde papirmaskin, denne gang fra Bentley & Jackson i England. Det meste av produksjonen gikk til avispapir, fra 1880-årene kun til dette. Tidligere ble det produsert mye skrivepapir, men Bentse Brug hadde også vært hovedleverandør av papir til Norges første frimerker.

I 1889 gikk det daværende interessentskapet Bentse Brug konkurs. Da overtok brødrene Carl og Hartvig Bache-Wiig fabrikken, gjennomførte omfattende modernisering og drev virksomheten under navnet Akerselvens Papirfabriker. Brødrene hadde lang fartstid innenfor treforedlingsindustrien, oppvokst hos sin adoptivfar Olai P. Wiig, som hadde etablert tresliperiet og pappfabrikken på Stiklen i Østfold. Senere bygget de opp Bøhnsdalen Fabrikker ved Eidsvoll. De kjøpte i 1893 også Embretsfos Træsliberi i Modum og dannet selskapet Akerselven-Embretsfos A/S. Under Bache-Wiig-brødrene ble cellulose til papirproduksjonen kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Bentse Brug var den første papirfabrikken i landet som tok i bruk sulfittcellulose i produksjonen.

Sulfittmetoden var en måte å framstille cellulose av tømmer. I motsetning til mekanisk sliping av tremasse, innebar celluloseproduksjon kjemisk koking av trevirke i forskjellige kjemikalier for å utskille cellulosefiber fra treets andre bestanddeler. Sulfatmetoden var en annen måte å gjøre dette på, med andre kjemikalier. Cellulose ga sterkere fiber til papiret enn hva tremasse kunne gi, og den kunne erstatte klutemasse i papirproduksjonen. Cellulosekoking var imidlertid en mer kostbar produksjonsprosess, og kluter ble brukt som råstoff til papir lenge etter at de første cellulosefabrikkene ble etablert i 1870- og 1880-årene. Ved Bentse Brug ble kluter brukt som råstoff i produksjonen helt fram til 1898, da fabrikken ble nedlagt.

Årsaken til nedleggelsen av Bentse Brug var flere. Ikke minst var transportforholdene langs Akerselva problematiske. En stund var det snakk om å kanalisere nedre del av elva for å lette transporten fra Oslo havn til fabrikkene i området. Det meste måtte fraktes med hest og kjerre. På slutten var det 30 hester som besørget transport til og fra Bentse Brug, ved storfrakt hundrevis i lange rekker.

Utvidelsesmulighetene var heller ikke store. Vannkraften i Akerselva var begrenset i forhold til det kraftbehovet som moderne maskiner og økt produksjon krevde. Rundt århundreskiftet var det dessuten nedgangstider. Brødrene Bache-Wiig var nær konkurs. Miljøhensyn var også en årsak til nedleggelsen. Akerselva, var på denne tiden svært forurenset og ga problemer for driften.

Den første norskproduserte papirmaskinen fra Myrens Verksted i 1870 ble ødelagt i brann ved Bentse Brug like før 1900. De andre maskinene ble solgt. Union i Skien overtok den siste papirmaskinen Bentse Brug anskaffet seg. Papirmaskina fra 1858 ble solgt til Klevfos Cellulose- & Papirfabrik. Norges første papirmaskin, laget av Bryan Donkin i 1838, ble flyttet til Embretsfos og brukt som celluloseopptaker til langt ut på 1900-tallet. Mange arbeidere fra Bentse Brug fulgte også med til Embretsfos. I 1912 overtok til slutt Myrens Verksted selv det gamle bruket.

Ingen bygninger etter Bentse Brug står igjen i dag, men navnet Bentse er fortsatt knyttet til området, både gjennom Bentsegata, Bentsebrugata og Bentsebrua.

Fabrikkbygningen etter Nedre Papirmølle, som var i drift fram til 1870-årene under navnet Glads Mølle, står fremdeles og er den eldste fabrikkbygningen som eksisterer fra industrien langs Akerselva.

• Ole Bentsen
• papir
• norsk industrihistorie

• Akerselva og Oslo-industrien. Utstillingsbrosjyre fra Norsk Teknisk Museum i forbindelse med en spesialutstilling om nye og gamle industriforetak langs Akerselva. 1950.
• Bull, Hans (1918): Akerselvens Brugseierforening gjennem femti år. 1867–1917. Kristiania.
• Gierløff, Christian (1944): «Alvøen og Fasmerslekten 1744 –25. juni – 1944», sidene 267–268.Bergen.
• Jerman, Gunnar (2003): Akerselva. Fra sagatid til opera. Oslo.
• Malmstrøm, Kari Hoel (1982): Fabrikk og bolig langs Akerselva: Et industrimiljø på 1800- tallet. Norsk Teknisk Museum, Oslo.
• Myhre, Jan Eivind (1978): Sagene – en arbeiderforstad befolkes 1801-1875. Universitetsforlaget, Oslo.
• Noraker, Anne Marit (2006): Papirets historie. I Tobias: Tidsskrift for arkiv og Oslohistorie, nr. 1 – 2006. Utgitt av Oslo byarkiv.
• Nord, Martin Edvard: «Om Fabrikvirksomheden ved Akerselven». I Shilling-Magazine, 1856.
• Aarak, Asbjørn (1962): «Bentse Brug. Fabrikken som leverte papir til våre første frimerker». I Norsk Filatelistisk Tidsskrift, nr. 4 – 1962, årgang 21.