Trikotasjefabrikk på Tysse i Samnanger, Hordaland. Produsent av sokkar, strømper og strømpebukser. Etablert på Voss 1931, då Afred M. Bruvik kjøpte opp Voss Strømpefabrikk. Produksjonen vart flytta til St. Jørgens gate i Bergen i 1933, og igjen til Tysse i Samnanger i 1941. I dag har bedrifta design, lager, sal og admninistrasjon i lokala på Tysse.[nn]
Salhus Tricotagefabrik er ein tidlegare trikotasjefabrikk i Salhus, rundt to mil frå Bergen sentrum. Fabrikken var i drift frå 1859 til 1989, og produserte undertøy i ull og bomull, strømper, islendarar, sport- og fritidsklede. No held Tekstilindustrimuseet til i fabrikklokala.
Veveri i Salhus nord for Bergen, etablert i 1894. Veveriet produserte ullstoff for konfeksjonsindustrien, metervarer, ullteppe og flanellteppe. I 1952 arbeidde det rundt 250 menneske i fabrikken. Etter konkursen i 1977 kjøpte nabobedrifta Salhus Tricotagefabrik konkursbuet, og brukte lokala til lager og fabrikkutsal. I 2008 blei fabrikkanlegget bygd om til leilegheiter.[nn]
Sande fabrikker ble startet i 1946 av Arild Wahlstrøm og Martin Mehren. De planla et reparasjonsverksted for støvler og gummislanger, men endte opp med en betydelig industribedrift innen gummivarer og skumplast.
Spinneri og veveri i Sandnes, Rogaland. Produserte blant anna metervare i ull og ullblandingar, i tillegg til teppe og strikkegarn til handstrikk og industri. Blant merkevarene var Peer Gynt Strikkegarn og Sandhill Tweed. Bedrifta slo seg saman med Sandnes Kamgarn Spinneri i 1975, men vidareførte begge merkenamna. Navnet blei endra til Sandnes Garn i 2006, og firmaet satsa på produksjon av handstrikkegarn.[nn]
Sandvika Veveri ble grunnlagt i 1936 og holdt til i leide lokaler i Sandvika. I 1946 flyttet firmaet inn i eget nybygg på Haslum. Virksomheten omfattet veveri, farging og trykking og det ble produsert mønstervevde og trykte gardin-, dekorasjons- og kjolestoffer, samt ensfargede fôrstoffer i bomull, kunstsilke og vistra. Fabrikken flyttet senere til Rud i Bærum. I 2001 ble Sandvika Veveri slått sammen med Seiersborg Tekstil og deler av produksjonen flyttet til Fredrikstad. I 2006 flyttet firmaet til Skien og endret navn til Sandvika Interiørtekstiler AS.
Et landemerke ved Nybrua der Grünerløkka starter er Schous bryggeri. Dette var et av byens ledende bryggerier, startet i 1821 av Christian Schou. Det lå først ved Fjerdingen i Chr. Kroghs gate, fra 1873 i Trondheimsveien 2. Bryggeriet ble fusjonert med Frydenlund i 1962, oppkjøpt av Nora i 1978, og nedlagt i 1982. Anlegget omdisponert til bl.a. Undervisningslokaler for BI. I dag rommer Schou-kvartalet bl.a. Oslo kommunes Kulturskole og Pop-senteret.
Gardinfabrikk og del av Skandinavisk Aktie-Tyllgardinfabrik (seinare Tangens Gardinfabrik) i Bergen. Fabrikken i Stockholm blei etablert i 1897, og den norske fabrikkleiinga trekker seg ut i 1925. Fabrikken blei overtatt av Svenska Handelsbanken og omdøypt til Tangens Gardinfabrik AB. I 1956 blir fabrikken nedlagt.[nn]
STK var et av Oslos industriflaggskip, med sin store fabrikk på Økern, utbygd i etapper etter 1915, med kontorblokk tegnet av Erling Viksjø og STK-tårnet som de nyeste landemerkene nederst i Groruddalen. Kontoret er blitt hotell, og tårnet falmer blant oppussede og nyoppførte bygninger på det tidligere industriområdet, som sammensmeltet med Økern-senteret vil romme kontorer, lagre, skoler og boliger når det er fullt utbygd under navnet Økern Sentrum.
Stenersens Konfeksjonsfabrik i Brugata i Oslo var en av landets første moderne konfeksjonsfabrikker for finere herrekonfeksjon, kjent for merkenavnet Ess. Firmaet drev også engros og detaljforretning i herrekonfeksjon. Farbikken ble nedlagt i 1967.
Brødrene Alf og Odd Sunde startet Sunco Konserves på Kampen (Brinken) i 1938. Produksjonen økte, og i 1942 flyttet fabrikken til et nytt industrilokale på Ensjø. Da disse lokalene ble for små i 1970-årene ble flere alternativer vurdert. En konkursrammet konservesfabrikk i Lærdal i Sogn ble da overtatt, og produksjonen flyttet dit.
Spinneri og veveri i Oltedal, Gjesdal kommune, Rogaland. Produserte blant annet håndstrikke- og industrigarn, møbelstoff, ulltepper og pledd. Blant varemerkene var Blåveis, Svane, Heimly, Saga, Rødhette, Trollgarn, U.M.C (kamgarn) og Rygja, Globus og Eger (kardegarn).
Firmaet begynte som agenturforretning, men gikk over til å produsere dame- og herrebelter, og i 1924 startet firmaet produksjon av bukseseler. Herreartiklene ble solgt under varemerket "Jarl", mens dameartiklene ble solgt under varemerket "Jarlett".
Sætre kjeks er et av Norges mest kjente varemerker. Kjeksfabrikken startet på en gård i Asker, ble en stor fabrikk på Vålerenga i Oslo og storindustri på Kolbotn før det som et selskap i Orkla ble lagt ned som produkjsonsbedrift og dyrket videre som et rent varemerke.
Gardinfabrikk grunnlagt på Nygårdstangen i Bergen av kjøpmann A.F. Simonsen (1849-1929) som den første gardinfabrikken i Noreg i 1881. Fabrikken gjekk konkurs allereie i 1883, og kjøpmann C. Sundt overtok gardinfabrikken og overlet den til sonen Christian Sundt jr. (1860-1938). Han dreiv fabrikken i nokre år under namnet Tangens Gardinveveri. Halfdan Wiberg var tilsett som mønsterteiknar i 1885-1932.
Frå 1890 vart fabrikken aksjeselskap under namnet Skandinavisk Aktie Tyllgardinfabrikk. Chr. Sundt og tyske Theodor Lindenhein sat i leiinga. I 1892 blei Lindenhein avløyst av Christian Hasselbach frå København som direktør, medan Sundt hadde den tekniske leiinga. Drifta vart nedlagt i 1972, men ein kan enno skimte fabrikknamnet på mursteinsbygningen i Lars Hilles gate, som no husar Fretex.[nn]
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.