overføringsnett
er et nett av kabler og linjer for overføring av elektrisk energi fra kraftstasjonene til forbrukerne. Nettet kan føres i kabler over sjøen, i jorda, eller som luftkabler. I hvert land er det en systemansvarlig eller systemoperatør (Transmission System Operator, TSO) som av det offentlige er gitt et sentralt ansvar for å overvåke og balansere kraftforsyningen og overføringsnettet. I Norge er det Statnett SF som har systemansvaret.
Nettnivåer
Det norske overføringsnettet er normalt oppdelt i tre nettnivåer; transmisjonsnettet, regionalnett og distribusjonsnett (lokalt nett). Transmisjonsnettet består av kraftledninger med 300 eller 420 kilovolt (kV) spenning som forbinder produsenter og forbrukere i ulike deler av landet med hverandre. Også overføringskabler til utlandet regnes til transmisjonsnettet. Regionalnettene er bindeledd mellom transmisjonsnettet og distribusjonsnettene og ligger spenningsmessig mellom 66 og 132 kilovolt. Storparten av den kraftintensive industrien og de fleste kraftverkene er knyttet til regional- eller transmisjonsnettet.
De lokale nettene sørger for distribusjon av kraft til sluttbrukerne. Disse har normalt spenning opp til 22 kV, som transformeres ned til 230 eller 400 volt (V) for levering til kundene.
Bygging og drift
Bygging og drift av kraftledninger i transmisjons- og regionalnettet krever konsesjon gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat. I tillegg er landet delt i områder hvor én regional eller lokal netteier er gitt områdekonsesjon. Områdekonsesjonæren har tillatelse til å bygge anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenning til og med 22 kilovolt, og har på den annen side plikt til å forsyne alle kunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi.
Les mer i Store norske leksikon
- samkjøring
- kraftutveksling med utlandet
- elektrisk energi
I arbeid...