Arvid Jarle Pettersen
P.s tidlige arbeider er preget av inntrykk fra tegneserier og science-fiction i tema og utførelse. Organiske og geometriske former svever i et udefinert billedrom. Fargene er kraftige og som effektforsterkende midler benyttes sølv- og gullfolie. Under et opphold i kunstnerhuset i Lofoten i 1972, begynte P. å male realistiske landskaper. Han velger motiver hvor naturen er preget av menneskenes inngrep i form av nedbrytende eller oppbyggende spor. Bildene uttrykker en identifikasjon med det nasjonale, og knytter an til 70-tallets økologiske ideologi, og ble presentert på Anti-EEC utstillinger P. avholdt i Bergen og Oslo 1972–73. Omkring 1978 ble portretter og byprospekter nye og viktige emner i P.s kunst. Den maleriske stilen beveget seg mot en løs, impresjonistisk malemåte. Billedideene ble mindre vesentlige, og omkring 1980 munnet perioden ut i store malerier av enkle objekter som f.eks. en konvolutt eller et glass. Under en utstilling i Trondheim Kunstforening 1981, skar P. en del av disse bildene i stykker og monterte dem sammen i nye konstellasjoner. På denne utstillingen utførte P. også en installasjon av gamle bruksting, for å vise sporene av bruken og gi gjenstandene et nytt innhold. I 1982 oppholdt P. seg i New York sammen med billedhuggeren Bård Breivik. Under inntrykk av 80-tallets fornyede interesse for tysk ekspresjonistisk maleri, tok P. nå i bruk en kraftigere fargeskala og malte bilder i utradisjonelle formater. En installasjon av malerier på treplater og på bilradiatorer (utstilt Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser 1984), viste stor innflytelse fra Max Beckmann.
I arbeid...