Alexander Schultz (født 25. mai 1901 i Kristiania, død 3. desember 1981 i Oslo) var en norsk maler og kunstprofessor. Han var kjent som kolorist, en som legger vekt på fargene.
Han var sønn av Eugène Schultz (født Schoulgin/Choulgine, 1871–1917) og Emilie (Nini) Gulbranson (1869–1942). Faren var professor i zoologi i St. Petersburg og Alexander Schultz vokste opp der og var ofte med faren på reiser. Etter 1. verdenskrig og farens død i 1917, studerte Axel Schultz i Paris 1919-28, mye under Othon Friesz og Henrik Sørensen. Tilbake studerte han ved Statens kunstakademi 1935-37 under Jean Heiberg og Georg Jacobsen, der han utviklet et maleri av en ballettpike fra 1930-tallet med søsteren Irina (Irischa) som modell.
I 1938 reiste han på studieopphold i Italia, dit han også reiste senere med stipend og utstilling i Roma i 1955.. Gjennombruddet kom i 1949 med utstillingen i Kunstnernes Hus, samt utstilling 1964 i Galleri Haaken. I 1955 ble han professor ved Statens kunstakademi og dets leder 1958-65. Blant elevene hans var Kåre Tveter, Frans Widerberg, Rolf Aamot og Odd Nerdrum.
Etter at han ga seg ved kunstakademiet i 1965 malte han meget, og ble æresgjest på Salon d’Automne i Paris i 1969 og fikk ytterligere priser ved «Festival de la peinture» i Cagnes-sur-mer. Schultz ble godt representert i Halvdan Hafstens samling, som ble gitt til Stavanger kunstmuseum, mens Nasjonalgalleriet har et tyvetall.
Schultz giftet seg i 1929 med Else Catharina Nygaard (1903–1998). De var foreldre til forfatteren Eugene Schoulgin (født 1941) og urologen Alexander Schultz (født 1946) ved Oslo universitetssykehus. Familien oppholdt seg på Røa, Røros, Toscana og Provence.