Mads Gamdrup (født 1967) er en dansk fotograf og billedkunstner, med fotografiet som utgangspunkt for sin kunst. Han er professor ved Institutt for billedkunst – Kunstakademiet i Trondheim, NTNU, men bor og arbeider også i København. Han regnes som en av Nordens største fornyere av fotografisk kunst, og har stor utstillingsaktivitet, nasjonalt og internasjonalt. Gamdrup har en Master of Arts (M.A.) fra Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, der han studerte i perioden 1988–1997. Etter studiene arbeidet han med å utforske hvordan by og landskap kan representeres gjennom det fotografiske mediet. Senere har han arbeidet med det motivløse fotografi, men tar fra tid til annen opp landskapet og kroppen som motiv.
Gamdrups fotografier befinder sig et sted mellem det figurative og det abstrakte, hvilket ofte tilføjer fotografierne en metafysisk dimension.
Gamdrup er tilknyttet «Nils Stærk», som en av galleriets faste kunstnere. Nils Stærk er et av Danmarks viktigste gallerier for samtidskunst.
I 2005 var Gamdrup en av sju mottagere av midler fra Niels Wessel Bagges Kunstfonds legat.
I 2008 var han én av 14 danske fotografer som ble plukket ut til prosjektet Danmark under forvandling, der de ut fra sitt kunstneriske ståsted skulle dokumentere Danmark gjennom to år. Prosjektet resulterte i en utstilling, som har vært vist flere steder, og et trebinds bokverk.
Han ble plukket ut som én av utstillende kunstnere i utstillingen Carnegie Art Award 2010. Denne utstillingen tar mål av seg til å presentere det beste av nordisk samtidskunst.
Hans kunstneriske metode ble forklart slik i årsrapporten fra Fakultet for arkitektur og billedkunst i 2009:
«Han undersøker fotografiets grenser og muligheter ut fra Newton og Goethes fargeteorier. Ved hjelp av en spesialteknikk kalt Monochrome Colour Noise bearbeides hver farges enestående resonans ved å skape grader av transparens innenfor den enkelte fargeenhet – fra ren farge til rent lys. Gamdrup gjør bruk av en fargepalett samlet gjennom årene ut fra den pikselerte støyen, som er oppstått i overføringen av egne analoge fotografier til digitalt fotografi. I mørkerommet defineres fargene på fotopapir via forskjellige bølgelengder av lys visualisert som gradueringer av striper, drypp eller bobler. Ved å benytte fotografiers tekniske utgangspunkt som grunnlag for sine fargekomposisjoner peker han på en historisk dobbelttydighet mellom kunst og teknikk i dette mediet.»