Symbiose

symbiose – biologi

Symbiose er tett samliv mellom organismer av ulike arter. Partene som lever i symbiose kalles symbionter.

Symbiose som kommer begge parter til gode kalles mutualisme. Symbiose kan også betegne forhold der ingen, eller bare den ene, av partene drar nytte av samlivet.

Ordet symbiose henviser vanligvis til fysisk tette forbindelser der den ene arten lever i eller på den andre. Endosymbiose er når den ene symbionten befinner seg inne i den andre, for eksempel mikroorganismer (ciliater) som lever inne i magen til drøvtyggere. Ektosymbiose er når den ene symbionten lever på eller i nær kontakt med den andre, for eksempel klovnefisker som lever blant tentaklene til sjøanemoner for å unngå rovfisker. Den symbionten som gir tilholdssted for den andre kalles en vert.

Når to symbionter er så avhengige av hverandre at én av dem vanskelig kan leve selvstendig, kaller vi symbiosen for obligat. I motsatt fall er symbiosen fakultativ.

I dag brukes ordet symbiose som oftest om mutualisme, der begge partene har fordel av samlivet. Verten byr symbionten biologisk gunstige miljøforhold, og på samme tid drar ofte verten nytte av symbiontens tilstedeværelse.

For eksempel kan mange ciliater som bor i magene til drøvtyggere spalte cellulose som ellers er tungt nedbrytbart, og de inngår dermed i vertens protein- og karbohydratstoffskifte. Når de kommer over i tarmen, fordøyes de og dekker 20 prosent av vertens totale nitrogenbehov. Klovnefisken får beskyttelse mot rovfisker ved å leve sammen med sjøanemonen, og samtidig jager den vekk andre fisker som ellers ville spise og skade sjøanemonen, i tillegg til at sjøanemonen får næring fra fiskens avføring.

Selv om mange mutualister er symbionter, trenger de ikke være det, da de ikke nødvendigvis lever i de fysisk tette forbindelsene som ordet symbiose henviser til.

Selv om ordet symbiose vanligvis brukes om mutualisme, kan det også brukes om andre former for tett samliv der ingen, eller bare den ene, av artene drar nytte av forbindelsen (se kommensalisme og parasittisme). Det finnes mange mellomformer mellom mutualisme og ren parasittisme, og i praksis er det ofte uvisst i hvor stor grad begge artene drar nytte av samlivet.

Symbiose er meget veletablert hos lavene, som er dobbeltorganismer i den forstand at de består av en sopp- og en lavkomponent som hver for seg, gitt de riktige betingelsene, kan leve atskilt fra hverandre, men som ved den inngåtte symbiosen fungerer som en enhet. Sopprot (mykorrhiza) der planter og sopp har næringsutveksling, er et annet utbredt eksempel på symbiose.

Ifølge den allment aksepterte endosymbioseteorien er både mitokondrier og kloroplaster etterkommere etter bakterier som inngikk endosymbiotisk sameksistens med forgjengerne til dyre- og planteceller.

• økologi
• mutualisme
• parasittisme
• endofytter