Tiara (fra [latin]] tiara via gresk τιάρα, tiara) er en krone, enten i form av en høy hodebekledning, gjerne utsmykket med juveler, for visse embedspersoner eller som et diadem, det vil si som kostbart kvinnelig hodesmykke.
I oldtiden og antikken var tiara et maskulint herskersymbol, høyt, kjegleformet, praktfullt, især persisk hodeplagg, opprinnelig båret ved høytidelige anledninger. I senere tid har de vært forbundet med framtredende geistlige personer; høy, konisk og svakt tilspisset krone som er omgitt av tre åpne ringer og på toppen smykket av rikseple og kors, båret av paven når han opptrer som fyrste.
På slutten av 1700-tallet kom tiaraen på mote i Europa som et prestisjefylt smykke som skal bæres av kvinner ved formelle anledninger. Grunnformen til den moderne tiaraen er en (halv)sirkel, vanligvis laget av sølv, gull eller platina, og rikt dekorert med edelstener, perler eller med kamé.
Tiaraer var ekstremt populære på slutten av 1800-tallet og ble brukt på arrangementer der kleskoden var hvitt slips. Etter første verdenskrig falt det å bære en tiara gradvis av moten, bortsett fra ved offisielle anledninger ved et kongelig hoff. Interessen for tiaraer har økt igjen siden begynnelsen av 2000-tallet.