Bendik Riis
R. begynte tidlig å uttrykke seg gjennom tegning og maling og ønsket fra ungdommen av å bli billedkunstner. I 1930-årene gikk han i malerlære og tok samtidig privatundervisning hos lokale kunstnere i Fredrikstad. R. debuterte på Høstutstillingen i 1933 med tegningen Frida, som forestiller en byoriginal. På denne tid malte og tegnet han i et realistisk formspråk. Til konkurransen om utsmykking av Oslo Rådhus i 1938 leverte han et utkast med tema fra bygningsarbeid. Detaljutkastet av en snekker i helfigur er et portrett av R.s far. Arbeidene fra tidlig i 40-årene er preget av undervisningen hos Axel Revold. På sin debututstilling i Oslo 1943 viste han bl.a. en serie bilder med fedrelandsmotiver og selvportretter. De første av hans mange tegninger og malerier med visjonære arkitektprosjekter for Fredrikstad er fra samme tid. Under krigen tok R. også opp temaer fra de aktuelle krigshendelser, f.eks. i 1940-45 (Riksgalleriet). R. ble arrestert av politiet 17. mai 1944 etter å ha vandret i Fredrikstads gater syngende fedrelandssangen med et banner påskrevet Fredsvenn. Episoden kom til å prege R. sterkt, og hans kunst ble fra nå av knyttet til hans personlige skjebne og spesielle livshistorie. I flere selvportretter fra omkring 1950 identifiserte han seg med Kristus, som i Gloria Bendik, Rosa Kristus og Kristus med fiolin. Fra 1947 er en gruppe bilder med fedrelandsmotiver, Mitt hem, min Fedreheim, Vår i Norge, Norge mitt fedreland (Norsk Kulturråd) og Kirken i skogen. Bildene er malt i et dekorativt formspråk som henter impulser fra folkelig dekorasjonsmaleri og rosemaling. De har store omramninger med arabeskmønstre og skriftsteder som gjengir dikt av R. I samme periode fremstilte R. en del av sine arkitekturvisjoner som malerier, Fredrikstad bad, Sportshall, Rådhus i Fredrikstad, også uttrykk for den nære tilknytning han føler til sin hjemby. I store figurkomposisjoner som Kastraxtion, Wivisextion og 10000 Wolt, har R. fremstilt seg selv i rollen som offer. Bildene er bygd opp av enkle sammenstillinger av gult, brunt og hvitt, og er malt i en forenklet flatestil.
I 1952 vakte bildene Fjellkirke og Seks pærer oppsikt på Høstutstillingen, der han også viste bilder de følgende år. Med sitt særegne formspråk og personlige billedinnhold ble R. betraktet som en interessant outsider i norsk kunst, en posisjon han siden har beholdt. Fra 1952 bodde han på Malmøya, Oslo, og de følgende årene utførte han landskapsmalerier med et nyromantisk preg. R. begynte også å male store dekorative komposisjoner. Til en slaktebutikk malte han Jakt i Edens have, en figurrik komposisjon der han vender tilbake til inntrykkene fra akademioppholdet hos Revold, i en stil som er fri for de fortegninger og manierismer som ellers opptrer hyppig hos R. På Høstutstillingen 1954 viste R. et detaljutkast til den monumentale komposisjonen Utkastelsen i Fredrikstad (fullført ca. 1958, Nasjonalgalleriet, Oslo). Bildet viser en familie som er kastet ut av sitt hus, og skildrer bittesmå mennesker i kontrast til politimenn i kolossalformat, som nærmer seg ofrene fra hver side av bildet. Som ofte hos R. brukes verdiperspektiv for å understreke forholdet mellom autoriteter og ofre. I andre situasjoner fremstiller R. seg selv i helteroller, f.eks. som helten Bendik i Bendik og Aarolilja (også kalt Brudeferden i Norge, fullført ca. 1958). I motsetning til folkevisen feirer Bendik sitt bryllup med Aarolilja i maleriet. R. trekker også bevisst inn referanser til gammel norsk bondekunst i bildet. R.s portretter av berømte nordmenn viser også hans interesse for nasjonale temaer: Bjørnstjerne Bjørnson er utført både som maleri og tegning, Fridtjof Nansen er utført som tegning, og Edvard Munch (Nasjonalgalleriet) som maleri.
Etter 1960 har R. hatt en begrenset produksjon og i stor grad gjentatt tidligere temaer.
I arbeid...