Hans Jacob Hansteen (født 11. april 1938 i Stavanger) er en prisbelønt norsk arkitekt.
Etter examen artium fra Kongsgård skole i Stavanger studerte han til sivilarkitekt ved NTH i Trondheim. Han ble uteksaminert i 1961, med diplomoppgaven om det gamle Skudeneshavn: En redegjørelse for eldre bebyggelse i Skudeneshavn. Deretter praktiserte han i tre år i Kristiansand, før han hadde lederansvaret for restaureringen av Bryggen i Bergen 1965–1974. Bryggen ble med på UNESCOs verdensarvliste i 1980 og Hansteen mottok Houens fonds diplom i 1983 for arbeidet. Sammen med kona Tale Kristina Hansteen, interiørarkitekt (født 1934), drev han arkitektfirmaet Hansteen Arkitekter AS MNAL/NIL i Bergen fra 1970 til 1993. De var involvert i flere restaureringer, som Damsgård hovedgård (ferdig 1993) og St. Jørgens hospital. Hans Jacob var så byantikvar i Oslo, et virke han holdt frem til 2003. Hans Jacob var ellers dosent/professor II i bygningsvern ved NTH 1977–1995, senere professor emeritus. Han tegnet også Fiskeridirektoratet i Bergen sammen med arkitektgruppen CUBUS og et tilbygg til Statsarkivet i Bergen, oppført rundt 1993.
I 1989 tok han initiativet til NOV – samarbeidsgruppe i bygnings- og kulturminnevern. Alle samarbeidspartnerne i NOV var arkitekter med kompetanse innen vern og rehabilitering. Gruppen ble oppløst da Hansteen trakk seg ut i 1993, i forbindelse med at han ble ansatt som byantikvar i Oslo.
Til tider har han hatt verv i Norske arkitekters landsforbund, i Fortidsminneforeningen og var i 1988–2000 rådgiver for Europarådet sin avdeling for kulturarv og sto bak blant annet verneplan for den gamle sølv- og gullgruvebyen Banska Stiavnica i Slovakia. Hans far var Valdemar Scheel Hansteen (1897–1980), arkitekt i Stavanger. Arkitekt var også bestefaren Waldemar Hansteen (1857–1921). Sønnen Ståle Hansteen (født 1962) ble også arkitekt i Hønefoss.