Ivar Mauritz-Hansen (født 1897 i Drøbak, død 1972) var en norsk tegneserietegner, illustratør og reklamemann. Mauritz-Hansen er mest kjent for å være tegneren av tegneseriene Professor Tanke og Nils og Blåmann.
I 1922 ble Mauritz-Hansen ferdig på arkitektlinjen ved høyskolen i Trondheim NTH, men fikk seg ikke jobb som arkitekt. I studietiden hadde han hatt sommerjobber i avisa Tidens Tegn, og blant annet prøvd seg med en tegneserie – «Onkel Brombass». Han fikk nå fast arbeid i denne avisen og fikk nå samtidig muligheten til å utvikle sitt tegnerserietalent. Ivar Mauritz-Hansen skapte flere tegneserier i Tidens Tegn, bl.a: «Detektiv Luresen», «Råd for uråd», «Jumbo» og til slutt, i 1924, «Professor Tanke».
På 1920-tallet samarbeidet han også på flere bokprosjekter med forfatteren Karen Sofie Hanssen, som vanligvis brukte pseudonymet Nicolette. I 1923 ga de ut boken To på vidda, under pseudonym; på tittelbladet står det «skrevet av Tore og tegnet av Koll». Boken er en fortelling på vers som åpner slik: «Jeg heter Tore og broren min Koll / jeg er elve og Tore er tolv.»
I 1927 ble Mauritz-Hansen frilanser. Han ble mer knyttet til forlag og reklamebyråer. Gjennom reklamebyråene kom han i kontakt med Sigurd Winsnes. I juni 1927 startet Winsnes (tekst) og Mauritz-Hansen (tegninger) tegneserien «Nils og Blåmann» i magasinet Illustrert Familieblad. Serien ble straks meget populær.
Paret Mauritz-Hansen og Winsnes kjøpte reklamebyrået Høydahl-Ohme i 1930. Dette firmaet ble i løpet av få år et av de fremste i bransjen, med over 70 ansatte. Nils og Blåmann gikk inn som selskapets eiendom, og rentegning, tusjing osv. ble besørget av ansatte i firmaet.